Det er en risiko å drive idrett

I tidligere diskusjoner med nevrolog Ingunn Rise Kirkeby har vi har etterspurt at man fremlegger dokumentasjon på skaderisiko basert på nåtidens gjeldende lov og regelverk i Europa, men det kan vi ikke se at hun kommer med nå heller.Utdaterte meta-studier med referanser fra 1969 og skadetall fra utenfor Europa er her mikset sammen i en «røre», som ikke representerer nåtiden i Europa. Hvis Samferdselsdepartementet skulle ha benyttet seg av ulykkesstatistikk fra India som hadde 143 000 trafikkdødsfall i fjor, så har vi ikke fått kjøre bil her i landet.OPPDATERT: Det har vært 1 dødsfall i Europeisk Profesjonell boksing de siste 18 år, og ikke null som tidligere rapportert.

Publisert: torsdag 13. mars 2014

Europa har en helt annen lisensiering og oppfølging av profesjonelle boksere enn resten av verden

Det dør ca. 7 boksere hvert år innen amatør og profesjonell boksing. I de siste 18 årene så har de fleste dødsfall skjedd i Indonesia, Thailand, Filipinene, Mexico og USA. Det har vært 1 dødsfall i Europa de siste 18 år! Fra perioden F.o.m 1996-2014 har det kun vært 1 dødsfall! Siden dødsfallet til James Murray som døde etter en kamp i Glasgow 13. oktober 1995 har det vært en betraktelig økt fokus på sikkerheten i proffboksing i Europa. Det understreker poenget med at Europa har utviklet et meget godt system for å bevare boksernes helse, og kan ikke sammenlignes med resten av verden.

------------------------
OPPDATERT: 1 dødsfall siden 1996 i profesjonell boksing i Europa!

F.o.m. Italienske Fabrizio De Chiara døde i 1996, og t.o.m 2014 (~18 år) har 1 profesjonell bokser under Europeiske regler mistet livet, og det var i fjor hvor Michael Norgrove fra Zambia døde i England. (Her har NBF ikke fått den oppdaterte statistikken, da den først kommer med 1 års forsinkelse. Det finnes ingen LIVE-oppdatering. Og når vi har sagt 0 dødsfall på 18 år så var det feil, det rette er 1 dødsfall. Vi beklager feilen).

Reidun Kirkeby har med enkle grep utvidet Europa, og hun mener at også dødsfallet til russiske Roman Simakov skal inn under "Han døde mens han utførte Europeisk Profesjonell boksing"-begrepet. Problemet til Kirkeby er at hun vet ikke hvor grensene til Europeisk boksing og hvor Europa slutter! Simakaov bokset en kamp i Ekaterinburg, Russland som ligger i den asiatiske delen av Russland (HER), og når han i tillegg bokset for den ASIATISKE WBC-tittelen med helt andre regler enn i Europa så bommer hun kraftig.
----------------------

Profesjonelle boksere på lisens i de fleste europeiske landene må gå gjennom grundige medisinske tester før og etter kamp; MRI (hjernescanning) er påbudt minst en gang i året og eventuelt flere ganger ved mange kamper de siste 12 månedene.

Det finnes ingen annen idrett i verden med legeundersøkelser før, under og etter kamp slik som boksing i Europa. Det er pålagt med lege ved alle stevner i både amatør og proffboksing. Leger kan stoppe kamper når de vil med bakgrunn i sin medisinske ekspertise. I boksing er det altså en lege pr. 2 utøvere i ringen, og det ingen annen idrett med større legedekning enn boksing.

Det er ikke mange dødsfall i profesjonell boksing

Når proffbokse-loven ble vurdert i 1997-1998 var det en rapport fra Idrettsmedisinsk Forening som stod for grunnlaget for at forbudet ikke ble opphevet. I rapportens konklusjon står det: ”Profesjonelle boksere påføres akutte, svært alvorlige hodeskader som ikke sjeldent fører til dødsfall”. Dette er i sterk kontrast til rapporten fra 2011 som Idrettsavdelingen i det kongelige kulturdepartement har laget. Der står det: ”Sammenlignet med andre risikoidretter som klatring, dykking, fallskjermhopping og motorsport så er ikke dødsratene i boksing spesielt høye (ca. 5,2 dødsfall pr. 100 millioner dager som aktiv)”. Og vi gjentar det gjerne igjen: i Europa har det ikke vært et dødsfall på 18 år!

Når vi går etter disse tallene så viser det seg at i USA så dør (statistisk sett) 76 av 1.000.000 profesjonelle boksere. Av alle profesjonelle utøvere i alle type idretter i USA så dør det 220 av 1.000.000. Altså 3 ganger så mye. Dette forteller oss at ordbruken og mytene om hvor «livsfarlig» profesjonell boksing lever videre, selv om statistikken forteller noe helt annet.

Hvis antall dødsfall i idretten er et valid argument for legeforeningen så er det jo bare for Norge å forby all motorsport, paragliding, basehopping, fallskjermhopping, fjellklatring, dykking og hesteridning.

Vi erkjenner at det er en risiko for hodeskader

Risikoen for hodeskader er fortsatt større enn i en del andre idretter, men i idretter som rugby og amerikansk fotball, som er tillatt i Norge, er det nesten lik stor risiko for hodeskader som proffboksing. Disse idrettene har i tillegg langt flere nakkeskader og lammelser enn proffboksing.”

Hvilken skaderisiko kan man godta i idrett?

Hvis boksing ikke gir flere hodeskader enn andre lovlige idretter, generelt sett færre skader enn våre mest populære idretter og 1 dødsfall på 18 år, hvorfor er det da forbudt? Kanskje fordi det oppfattes som vold satt i system? Men hvis det er argumentet må vi også forby all kampsport, noe som rammer ca. 83.000 kampsportmedlemmer i Norge.

Proffboksing er tillatt i så å si alle land i verden, og de sitter på nøyaktig samme medisinske informasjon som vi har her i Norge. Deres konklusjon er at risikoen å drive med profesjonell boksing er ikke høyere enn i annen idrett!

Men er det slik at resten av verden tar feil, og at trekløveret Norge, Nord-Korea og Iran har rett?

Frank Robert Walstad
Styremedlem
Norges Bokseforbund