TRENERFUNKSJONEN I NBF

Det er flere konkurrenter på markedet, som f.eks kickboksing. 

Unge i dag ser ut til å være mindre interessert i å ”ofre nesa si” i en

fullkontakt kampsport som boksing er.  Vi har få trenere - osv.

Selv om det kan være vanskelig å ta inn over seg

for de mange som ofrer svært mye for boksesporten, er kanskje

det mest sentrale punktet kvaliteten på den opplæringen vi gir.

Boksing er en individuell sport som stiller store krav til

utøverens mot, selvtillit og sportslige ferdigheter. 

Trenerens bidrag til dette inneholder flere elementer:

Generelle treningsprinsipper

Unge i dag har gjerne forsøkt flere idretter før de kommer til oss. 

Det skaper derfor ikke trygghet og inviterer ikke til å velge

boksing som idrett hvis vi viser nybegynnere at vi ikke har

fulgt med i timen når det gjelder generelle treningsprinsipper som

kondisjonstrening, kosthold, væskeinntak, bevegelse, balanse,

rotasjon, m.m. som er viktig også i mange andre idretter

enn boksing og som det i dag er betydelige kunnskaper om.

Tekniske ferdigheter

Boksing er en idrett med store krav til boksetekniske ferdigheter. 

En grunn til at man ser mye teknisk dårlig boksing, er

 ”gjennomtrekken” i klubbene.  Det er relativt få som blir lenge

nok i sporten til å bli veldig gode.  Når man ser på de feil som gjøres,

kan en annen forklaring også være at den tekniske treningen jevnt over

er for dårlig.  Mange kan knapt nok slå et rett slag og defensive

ferdigheter og fotarbeid er til dels helt elendig.  I en idrett som stiller

ekstremet store krav til å føle seg trygg på seg selv, vil en utøver

som føler at han ikke helt vet hva han driver med fort komme til

å velge en annen idrett.     

Forklaring

En forskjell på dagens ungdom og da en del av oss var ”enda yngre”,

er at ungdommene i dag må ha forklaring og ikke bare instruksjon.  

Det er som en eldre lærer som var kommet på defensiven sa:  

”Disse ungdommene er intelligente nok til å stille spørsmål som

det er vanskelig å svare på.”  Sånn er det også i bokselokalet. 

Hvis treneren ikke kan forklare hvorfor det er viktig å være i balanse,

hvorfor rotasjon er viktig og hvordan rotasjon skapes, hvilket bein man

skal flytte først nå man skal bevege seg hit eller dit m.m., skapes ikke

den nødvendige tilliten til egne ferdigheter – og heller ikke den

nødvendige tryggheten på treneren.     

Klubbsamarbeid

Det er en vanskelig balansegang mellom å fremheve for dem som

trener i bokselokalene våre at vi er en særegen klubb som har

sett lyset og å vise at vi respekter andre klubber og det de står for. 

Å rakke ned på andre skaper bare i begrenset grad tro på egen klubb

og etterlater seg først og fremst mistro til boksing som idrett.

For en del år siden var dette et stort problem i bokse-Norge. 

Pr. i dag ser problemet ut til å være atskillig mindre, men fortsatt

er det mye å hente på økt samarbeid, felles treningssamlinger,

bruk av ”gjestetrenere” fra andre klubber, osv.  Her er det fortsatt

utviklingsmuligheter både på klubb-, trener- og forbundsnivå.      

Konklusjon

Etter all denne sutringen trengs det en konstruktiv avslutning. 

Dere har kanskje allerede skjønt det? 

Slutt opp om den nye trenerutdanningen vår!  

(der en del elementer er felles for mange av kampsportene og en

del særegne for vår idrett.)  Ikke minst bør vi legge bredsiden til

og satse enda mer på å inspirere utøvere som er på vei ut av aktiv

boksing til å forbli i idretten ved å ta trenerutdanning. 

Oslo, 4. mai 2006

Jan O. Lanesskog

Sp. 09/styremedlem NBF