Sunniva Hofstad tok sølv i EM for Ungdom 2019

Publisert: lørdag 01. juni 2019

Sunniva Hofstad, Norge (B-30) Les hva EUBC skrev om Sunniva etter kvartfinalen her: http://www.eubcboxing.org/news/montenegro-norway-estonia-and-czech-republic-among-the-medallist-nations-in-galati/ Den norske troppen: Sunniva Hofstad Ole-Arne Næsgård Roy Hofstad LIVE Streaming fra mesterskapet finner dere her: http://www.eubcboxing.org/news/live-streaming-eubc-junior-european-boxing-championships/ Norske kamper: Mandag 27. mai Kvartfinale: 70kg Sunniva Hofstad, NOR - Chiara Saraiello, ITA +RSC-2 Torsdag 30. mai Semifinale: 70kg Sunniva Hofstad, NOR - Jana Vill, EST 5-0 Lørdag 1. juni Finale: 70kg Sunniva Hofstad, NOR - Zofia Stachowiak, POL 1-4 ----------------------------------------------------------- LØRDAG 01. Juni 2019: Sølv til Sunniva Hofstad! Endelig var dagen vi har gledet oss til de siste par dagene her. EM-finale er store greier og i hvert fall for en liten tropp fra Trondheim og B-30. Å ha med en bokser og klare å henge med til finalerunden er noe vi er svært stolte av. Dette har vi jobbet og slitt for siden schoolbox EM i fjor. Russland har i dag 18 finalister av totalt 26 mulige, de er i en egen klasse som vanlig. England og Irland har kun to finalister hver i jenteklassen og vi er eneste nordiske nasjon uansett kjønn med finalist. Det må vi få være fornøyde med. Vi hadde en god oppladning finaledagen. Som nevnt tidligere gjør vår lille tropp det enklere å tilrettelegge enn de med tropper på er tyvetalls boksere. Vi tok taxi til hallen så vi slapp den lange bussturen. Bussen bruker over en time mens taxi tar 25 minutt. Hvordan det går an har vi ikke funnet ut på 11 dager. Slik fikk vi også spist lunsj i riktig tid og alt lå til rette for en god finale for oss. Vi hadde sett at den polske bokseren gikk veldig tom for krefter i kvartfinalen. Ved å holde et høyt tempo i første runde håpet vi å tømme den polske bokseren for krefter og kontre henne i senk to siste. Kampbildet ble som vi forventet. Den polske europamesteren fra i fjor åpnet tøft i et høyt tempo som Sunniva svarte opp på. Sunniva klarte ikke å komme seg unna så ofte som vi ønsket den første runden, og det er en grei 10-9 runde til Polen. I andre runde er Sunniva helt nydelig på føttene og kommer unna det ene angrepet etter det andre med fine rette kontrastøt. Polakken blir mer og mer sliten og veiver tidvis med hendene. Kampbilde er likt den siste runden, men enda klarere runde til Sunniva. Spenningen er derfor til å ta og føle på når kampen er over. Dessverre for oss blir den blå hånden løftet i været og vi må nøye oss med sølv i år. Der og da er skuffelsen stor da vi vet vi taper den første runden og at vi vinner den siste. Jeg hadde en veldig god følelse etter den andre men dommerne ser det annerledes og vi taper 4-1. Det er lett å klage på dommerne i slike oppgjør. Men det er så små marginer som avgjør at hvis du hadde byttet ut fem dommere med fem andre kunne ting sett annerledes ut. Men tette kamper må ha en vinner og i år ble det ikke oss, og det tar vi med fatning. Sunniva tok tapet på best mulig måte og konkluderte med at hun hadde gjort alt, gitt alt og beste det beste hun kunne den dagen. Da kan vi ikke være annet enn fornøyde. Vi har bokset tre kamper her nede. Fått mye lærdom og knyttet gode kontakter. De tyrkiske trenerne har klemma og hengt rundt oss de siste dagene. De har vært helt over seg av glede på Sunniva sine vegne og var ikke nådige overfor dommerne etter kampen. Alle lederne har fått hvert sitt bilde med Sunniva og det hele har vært veldig artig. Vi har også vært mye sammen med England, en nasjon vi burde samarbeidet tettere med. London er en kort og relativt billig flytur unna. Vi ønsker å takke NBF for tilliten og vi takker alle som har likt, delt, kommentert og heiet oss frem. Vi har lest hver en melding og kommentar! ----------------------------------------------------------- TORDAG 30. Mai 2019: Sunniva Hofstad i finale! Etter en velfortjent hviledag for alle utøvere i går, onsdag, var det endelig duket for de første semifinalene av europamesterskapet for ungdom i dag. Vi hadde en lett morgentrening onsdag og en liten justering av vekten onsdag kveld. Uten aircondition på hotellet er det egentlig noe som fikser seg selv, så det ble bare en liten runde med svettedrakten. Sunniva er i virkelig god form og har fått seg mange fans her nede. Mange kommer bort og gratulerer og gir tommelen opp. Den tyrkiske treneren mente hun kunne få sparre med guttene hans, og de ville også ta bilde med henne. Det er litt artig at en liten nasjon som Norge også gjør seg bemerket her nede. Torsdag morgen var vekten god og vi tok en liten frokost i frokostsalen. Vi har heldigvis med oss både havregrøt og grove knekkebrød nedover, noe jeg tror har vært helt avgjørende for energinivået til Sunniva. Vi tok en bedre lunsj på en lokal restaurant før vi satte oss på bussen med retning hallen i god tid før kampstart. Her tør vi ikke stole på verken bussavgangene eller at trafikken flyter. Det lokale kjøpesenteret som ligger rett ved hallen er det eneste stedet vi har funnet med aircondition, vi bruker derfor godt med tid der før kamp. Påfyll av mat og en normal kroppstemperatur har gjort susen. I dag var det bare en ring, og alle kampene var jentekamper. Det er inndelte garderober der alle jentene er samlet på 1 1/2 garderobe om jeg er snill med dem. Det er utrolig trangt og du må nesten varme opp oppå motstanderen din. Men vi trøndere er lure og visste at guttegarderobene var tomme. Vi fant oss en stor garderobe sammen med England og vi hadde all verdens med plass og ro til å gjøre forberedelsene våre. Kampplanen var å holde avstand og prøve å kontre estlenderen som vi visste kom med lange svingslag og harde rette støt. Når vi traff med kontra skulle vi følge opp og komme oss ut eller under og til siden. Vi visste også at hvis Sunniva ikke klarte å komme seg ut var det bare å trykke på fremover og hun kom til å holde for livet eller å snu seg bort. Oppvarmingen var god og vi gledet oss skikkelig til kamp! Kampen ble litt som vi trodde. Men jeg hadde kanskje trodd at estlenderen ville komme enda hardere fra starten av. Sunniva styrte begivenhetene og hun har fått en veldig fin venstre jab. Sunniva viste også godt forsvar gjennom samfulle tre runder. Vi visste hva som kom og jeg synes Sunniva løste oppgaven på en briljant måte. Hun varierte mellom å ta steget bak, dukke under og plukke ned slagene hennes. Estlenderen klarte bare tidvis å sette press på Sunniva, men Sunniva er en av de best trente uansett vektklasse her nede. Vi visste at hvis Sunniva klarte å holde et høyt tempo kampen gjennom ville dette gå veien. Utover kampen traff Sunniva med den ene direkte høyre etter den andre, og det resulterte i to tellinger, en i hver runde av de to siste. Det var ingen tvil om hvem som ville dette mest, og hvem som hadde mest å gi. Sunniva Hofstad fra Bokseklubben av 1930 og Norge er i en historisk EM-finale. Vi gleder oss og takker alle som følger med! ----------------------------------------------------------- MANDAG 27. Mai 2019: Ventetiden er over - Sunniva Hofstad videre til semifinale i EM! Endelig var ventetiden over for den lille norske troppen. Med bare en bokser med i mesterskapet så kan det både være fort over om man får tidlig kamp og ryker, men det kan også bli noe ventetid for å komme i gang. Vi har brukt dagene godt her nede, både med tanke på inntak av mat og væske, men også med gode treninger i skyggen for sola. Det finnes treningsmuligheter innendørs, og det er laget oversikt over når nasjonene kan trene, men det er et stykke å reise for vår del, og vi stod heller ikke på oversikten, så da kan de bare ha det så godt tenkte vi. Vi trener like godt utendørs! Vi var for et par dager siden i hallen for å se 8-delsfinalen mellom Italia og Tyrkia, så vi hadde et klart bilde av hva som ville møte oss. En primitiv bokser som slo mye rette slag med en viss kraft i. Vi har trent mye fotarbeid, sidesteps og rullinger før dette mesterskapet og det var tydelig for oss at det sammen med et høyt tempo ville være medisinen mot Italia. Sunniva har hatt full kontroll på vekten her nede, og intet unntak var i dag når vi skulle veie inn. Bussen skulle i følge programmet gå klokken 07.00 til hotellet innveiingen er. Vi gikk derfor ned klokken 06.00 for å prøveveie og vi gikk ned i lobbyen 06.40 for å være sikker på å få sitte på bussen. Klokken ble fem på syv, syv, fem over syv og ingen buss, og ingen andre utøvere var kommet. Hmm, merkelig tenkte vi. Det burde både vært utøvere og buss her nå.. Sunniva sendte en tekstmelding til Winnie som vi møtte under EM for schoolgirls i fjor, og joda, innveiingen var flyttet til hotellet vi bor på. Det sparer oss for 50 minutter i buss så det er flott, men enda finere hadde det vært å fått beskjed. Med en utøver så har vi ikke vært på innveiing før i dag, så de andre har sikkert fått beskjed når de har veid de andre dagene. Det har vært stor misnøye med den gamle løsningen, så fint at de evner å gjøre det bedre for alle. Klok av skade tok vi første mulige buss til hallen i dag. Her har det både vært busser som ikke kommer, fulle busser, busser som kjører seg bort osv osv. Det ligger et kjøpesenter rett ved hallen hvor det er fint å slå i hjel litt tid. Etter å ha vandre litt der var det endelig tid for å gå til hallen. Oppvarmingen skjer i en bitteliten garderobe sammen med alle andre. Det er så vidt mulig å jogge tre skritt før man må snu igjen. Men vi tilpasser oss det meste. Det er likt for alle så vi kan ikke klage for mye på det. Utlevering av utstyr gikk også fint selv om det også der er et regelstyr uten like. Har vi først gått til garderobene får vi ikke under noen omstendigheter for eksempel se kampene som pågår. Da må vi ut av hallen, rundt et hjørne, inn en dør og opp i hallen. Trår du på et trappetrinn er ikke det lov, og trår du på det andre er ikke det heller lov. Ser vi på kampen før oss blir vi jaget bort og når jeg og Sunniva gikk for å stille oss bak guttungen med "Norway" på skiltet så kom det søren meg ei vakt mot oss da også. Heldigvis var han snill og lot oss gå...….. På vei mot ringen gikk vi også feil vei, stakkars gutt som gikk først... Kampen er endelig i gang og første runde er svært jevn. Sunniva tar i mot litt unødvendige treffere og får ikke boksingen til å sitte helt slik vi ønsker. I andre runde justerer hun boksingen sin helt nydelig og bokser akkurat slik vi vet hun kan. Jeg kan ikke i farten huske at hun ble truffet i det hele tatt i den andre runden og fotarbeid og kontringer satt som et skudd. Høyre over, steget bak og høyre rett inn gikk inn gang etter gang. Kampleder gir Italia telling og Sunniva har fått blod på tann. Hun bare maler på videre og kampleder går inn for å telle andre gang. I ungdomsboksing kommer kanskje tellingene litt raskere, og i hvert fall på telling nummer to. Jeg trodde kanskje han lot italieneren fortsette, men det var bare et tidsspørsmål før det hadde blitt vel hardt for motsatt hjørne. Siden det er ungdommer det er snakk om er det helt greit å stoppe kampen. Sunniva er dermed videre til semifinalen. Der møter hun en gammel kjenning i Jana Vill fra Estland. Sunniva slo henne 2-1 i Pirkka for tre uker siden. Det er helt sikkert en revansjesugen estlender som kommer. Så her må vi være skjerpet. Nå blir det et par dager fri med treninger og hvile. Dere hører fra oss! Følg med! ---------------------------------------------------------------- Onsdag 22.05 2019: var det et spent trekløver som satte seg på flyet i retning Romania og ungdoms-EM for gutter og jenter. Sunniva Hofstad fra Bokseklubben av 1930 er eneste norske representant i mesterskapet denne gang, og hun har med seg pappa Roy og trener Ole-Arne. Vi ankom flyplassen i Bucuresti ved to tiden onsdag og forventet å bli plukket opp der. Etter litt leting fant vi endelig en som kunne hjelpe oss og vi kom oss relativt fort på veien mot Galati. Tre timer i en liten minibuss uten mat og drikke var en tøff start for en allerede sulten gjeng, men vi holdt humøret så godt vi kunne. Vel fremme på hotellet ble det som vi fryktet, arrangøren har satt opp tre deltagerhotell hvor to av dem ligger i Galati sentrum, mens det tredje ligger et par mil utenfor der alt skjer i en by kalt Braila. Der havnet selvfølgelig vi sammen med mange andre nasjoner. Alt av infomøter, innveiinger, legesjekk, registrering osv. foregår på hotellet i Galati, noe som betyr at vi må sitte i ca. 30 minutter hver vei i en ni-seter. Foreløpig rekord er 14 voksne mannfolk inne i bilen. Vi er spent på om vi klarer å slå den rekorden i løpet av våre 11 dager her nede. Tilbake til ankomsten. Vi kom sultne og tørste til hotellet vårt i fem, halv seks tiden onsdag ettermiddag. Der prøvde Ole-Arne å få registrert alle, men fikk da beskjed om at vi måtte forte oss inn til Galati sammen med noen andre nasjoner for å registrere startbøkene, vise passene og vise frem kampdraktene vi skulle bruke. "Hurry hurry" var beskjeden fra arrangøren, og jeg skyndte meg ut i ni-seteren som ventet utenfor. Der satt jeg alene både vel og lenge... Sjåføren skulle røyke. Prate med vennene og røyke litt til. Endelig var alle på plass og vi tok turen inn til hotellet hvor alt skjer. Jeg dro sammen med nasjoner som Litauen, Latvia, Montenegro, Estland og Tyrkia og vi trodde dette skulle være en kjapp affære. Men nei da, det var det selvfølgelig ikke. Jeg tipper jeg var noen og 20 i køen når vi kom frem. Og vår finske venn Jarkko kunne meddele at tyskerne hadde ventet i 1,5 timer og han selv hadde sittet en halvtime og ventet. Jarkko gav tidlig opp men vi hadde reist langt og gikk inn i køen med godt mot. Jeg ventet et par timer før en fra juryen kommer ut og sier vi må vente til i morgen. Da ble det det vi kaller dårlig stemning på godt norsk og han innså fort at vi som hadde reist langt måtte få gjøre oss ferdige så fikk heller de som bodde på hotellet vente til neste dag. Vi ble heldigvis enige på en hyggelig måte. Vel registrert går vi ut på gaten for å møte sjåføren vår. Han hadde ikke ventet med godt mot, han var forduftet.... Vi ventet og ventet, og ventet og ventet. Ca. klokken 22.00 var jeg tilbake på hotellet. En litt røff start på mesterskapet. Dag to må jo bare bli bedre...!? Dag to våkner vi ganske så uthvilte og klare til å ta fatt på en ny dag. Vi spiser en trist frokost og hviler litt før vi tar en økt. Vi finner oss et lite stykke skygge og kjører en god og eksplosiv økt. So far all good. Klokken 15.00 skal vi møte opp for å dra på "technical meeting" og trekning. Det er nå vi blir plassert 14 stk i bilen, fire stk. i bagasjeromme, og da kommer ikke alle med engang. Bulgaria fyller opp sin minibuss også, men fortsatt ikke nok plasser. Om det var dårlig stemning onsdag så ble det ikke noe bedre på møtet. Tyrkia, Italia og noen nasjoner til gikk i bresjen for å klage høylytt på vår plassering. Det meste foregikk på russisk, men utifra kroppsspråk og volum var det ikke bare hyggelige fraser som ble utvekslet. EUBC beklaget så godt de kunne og lovet å ta tak i situasjonen. Etter trekningen hoppet vi i en taxi for å komme oss velberget tilbake, da ble det i hvert fall bare tolv stk i bilen på vei tilbake.. Vi får se i morgen når utøverne skal på innveiing og alle skal transporteres til åpningssermoni klokken 14.00. Da snakker vi fort en tidobling av antall mennesker som skal transporteres. Vi var spente i forkant av trekningen. I fjor var det så vidt vi kunne se fem påmeldte i ungdom 70kg for jenter, men vi hadde et håp om flere påmeldte i år da vi raskt fikk øye på tre jenter Sunniva har slått denne sesongen. Til vår store glede var det ti påmeldte jenter i vektklassen i det som er rekordstor påmelding til et ungdoms-EM noen gang. 265 gutter og 135 jenter er med fordelt på 35 nasjoner. Ukraina har blant annet 26 boksere med, og det ryktes at russerne er her med 60 stykker inkludert trenere, ledere, leger etc. Vi tipper de er med i medaljekampen i de fleste vektklasser også i år. Sunniva går inn i mesterskapet på mandag, hun møter der vinneren av Italia og Tyrkia. Skulle hun vinne kvartfinalen møter hun vinneren av Estland og Hviterussland i neste kamp. Det er god stemning i den lille norske troppen. Vi gleder oss til dagene som kommer, og i morgen (fredag) starter endelig boksingen! Mvh Ole-Arne Næsgård