Sigurd Høiseth (Battling Sig Tracey)
Da de ankom Liverpool ble Høiseth nektet innreise til England mens de kanadiske borgere, Wenstøb og Kaplansky, fritt fikk reise inn. Høiseth satt da kursen mot Gøteborg for å prate med en promotor og ble der et par uker før han vendte hjem til Norge, hvor Wenstøb og Kaplansky snart fulgte etter.
Sigurd Høiseth
I motsetning til Wenstøb, som hadde mesteparten av sin karriere foran seg, var Sigurd Høiseth,som hadde blitt proff 8 år tidligere, en veteran med over 100 profesjonelle kamper. Etter et vellykket kretsmesterskap i Drammen i 1926 pakket han kofferten 26. mai og bega seg over Atlanteren til Canada med skipet Stavangerfjord. Der bosatte han seg i Winnipeg og bega seg inn i profesjonistenes rekker. Bak ham lå en amatørkarriere med kun 3 tap, på 76 kamper, for Odd Skien.
Om Høiseth visste at karrieren gikk mot slutten da han vendte hjem, ga han ingen utrykk for det. Til Aftenposten uttalte han at han gjerne ville bokse 100 kamper til. Og aller helst ville han sikre seg en kamp mot Edgar Normann på en hjemlig arena.
Høiseth mot Normann ble aldri noe av. Hans eneste og siste kamp etter hjemkomsten ble mot Al Bourke (en av de britiske øyers ledende mellomvektere) den 11. mars 1935 et tapte etter 8 runder på poeng. En lang berg- og dalbane av en karriere var over. Høiseth hadde møtt flere toppmenn i mellomvekt og lett tungvekt og bydd på så harde kamper at bla. mellomvekts "contenderen" Ben Jebym som delvis var anerkjent som verdensmester, avslo ett hvert forslag om å klatre i ringen med Høiseth igjen. Den tettbygde Høiseth var kjent som en ”jernkjeve”, som i tiden hvor 4oz hansker var vanlig, aldri hadde blitt telt ut. Han hadde også blitt vest-kanadisk mester i mellomvekt og lett tungvekt.
Høiseth bokset også i USA mellom 1930 og høsten 1931, men arbeidsvisumet hans gikk ut og han ble deportert. Etter en kort ferie hjemme i Norge vendte han tilbake til Canada. Der fikk han den ærefulle oppgaven å coache Canadas olympiske bokselag til OL i 1932. Om dette oppdraget var grunnen til at han etter karrieren var slutt i 1935, fikk jobben som trener i Telemark boksekrets og siden på 40 tallet som forbunds trener, vet man ikke. Men at han var en populær og respektert mann her hjemme og i Canada er det liten tvil om.
Han jobbet de siste årene før pensjon som distribusjonsleder for aftenposten i Skien.
*Som en liten kuriositet kan det nevnes at det i 1925-1926 var en troppsleder i speideren i Skien ved navn Sigurd Høiseth.
Skrevet av Remy Damlien