Sigmund Aagard dømmer i Kina
En av Norges beste dommere dømmer under det pågående VM for kvinner i Kina. Les hans betraktinger om VM-dømmingen her:
Publisert: mandag 24. november 2008
Hei alle boksevenner!
Her i Kina er vi nå godt i gang med mesterskapet, det største i historien når det gjelder kvinneboksing. 218 innveide boksere skal kjempe om de 13 gullmedaljene som deles ut neste lørdag ettermiddag.
Vi dommere bor på et annet hotell enn utøverne, så vi har ikke så veldig mye kontakt med hverandre. Hotellet er av meget god standard, vi har god mat og flotte enkeltrom. Ningbo er en av Kinas aller mest moderne byer, og i kinesisk målestokk er byen middels stor med sine ca 6 millioner innbyggere.
Dessverre startet mesterskapet på verst tenkelig måte for oss nordmenn med tap for Ingrid i første kamp mot råsterke Yun fra Nord-Korea. Jeg fikk dessverre ikke sett kampen selv, da vi dommere er henvist til et rom uten TV-dekning. Vi blir kun ropt opp når vi skal dømme, og må gå ned på rommet etter hver dømte kamp. Likevel blir vi behandlet veldig bra, både med hensyn til mat og drikke. I tillegg dømmes det i to ringer frem t.o.m. kvartfinalene, dermed får vi nok å gjøre og ventetiden mellom hver kamp blir ikke veldig lang.Vi er i underkant av 30 dommere, og når ca 60 kamper er unnagjort har jeg to kamper som kampleder, og 11 som poengdommer.
Som de fleste sikkert har fått med seg etterhvert er slike mesterskap like viktige for dommerne som for utøverene. Dommerne kjemper en intern kamp om gode evalueringer og etterhvert finaleplasser. Alle har et mål om finale som kampleder, og selvsagt også gode karakterer i poengdømminga.
De to første dagene har vært preget av nervøsitet og mye ujevn dømming. Dømminga har ikke vært dårlig, men kriteriesystemet gjør at man er livredd for å gjøre feil, noe som nok går utover konsentrasjonen på selve kampen. Eksempelvis er det "nye" systemet slik at man som dommer må ha godkjent minst halvparten av egne trykk for å unngå anmerkninger/advarsler. Det fine med det er at poengsifrene blir lavere, og gir dermed et mer riktig bilde av antall riktige treff. F. eks. er det nå vanlig at kampene ender 10-2, 8-7 etc. Problemet er at i kamper hvor forskjellen mellom bokserne er forholdsvis stor, er det nærmest umulig for den svake bokseren å få poeng. Vi trykker med andre ord lettere på den beste bokseren, og trykker kun hvis treffen er 120 % på den svakeste pugilisten. Årsaken er enkel: Hvis den sterke bokseren får godkjent eksempelvis 11 treff, kan du godt ha både 18 og 19 trykk (forutsatt at de andre dommerne ikke er så langt unna deg, selvsagt) uten at du får anmerkning. Samtidig vet du at den svake bokseren kanskje får 2 godkjente trykk. Har du da mer enn fire trykk på bokseren har du allerede en anmerkning, og har du sju trykk har du allerede en advarsel.
Så kan man si: Det er det jo bare å sørge for at alle dommeren også trykker på den svake bokseren! Slik fungerer det altså i virkeligheten ikke. All erfaring tilsier at man trykker mer på den bokseren man har det lille ovetaket!
Etter kveldens pass fikk vi celebert besøk av presidenten i AIBA, Ching-Kuo Wu. Sist gang jeg opplevde besøk av en president var Chowdry under EM i Croatia i 2004, og hvilken forskjell!! Chowdry forlangte å prate til oss fra en trone, og det var tydelig hva han mente om oss, sine "undersåtter". Makan til nedlatende holdning skal man lete lenge etter! Wu derimot, kom smilende til oss i vårt spartanske rom, satte seg ned i en vanlig sol og snakket til oss som likemenn.
Det han fortalte oss var veldig interessant. Han sa først at vi hadde dømt veldig bra så langt i mesterskapet. Deretter kunne han fortelle at han likevel så at vi dømte noe anstrengt, og han skjønte at det hadde med kriteriesystemet å gjøre. Han sa så at dette systemet hadde mange feil, og at vi derfor skulle prøve å glemme det når vi dømte. Juryen hadde fått beskjed om å forkaste systemet, og når evalueringene skal gjøres, vil kriteriene fra systemet ikke bli tatt hensyn til. Dette utløste spontan applaus fra alle dommerne, og jeg tror dermed at det blir lettere å konsentrere seg om det vi er her for; nemlig å finne riktig vinner i hver kamp.
Han sa også at AIBA er så godt som ferdig med et nytt system, et system som skal demonstreres under World Cup i Moskva i desember. Her vil all evaluering ta utgangspunkt i INDIVIDUELL score, noe vi i Norden har ønsket hele tiden. Akkurat hvordan systemet blir, vet jeg jo ikke, men at vi nå tar et skritt i riktig retning, er jeg ikke i tvil om. Når du som dommer fullt og helt kan konsentrere deg om kampen, og ikke om hvordan du dømmer i forhold til dine kolleger, er sjansen for rettferdig dømming mye større enn i dag. Dette er en forandring jeg vet at alle dommerkolleger i Norge ønsker hjertelig velkommen!
Vel, da har vi bare Tonje igjen, og hun møter japaner i morgen. Vi får håpe at hun har dagen, og at vi dermed har med en bokser videre i mesterskapet!
Sigmund Aagaard