Ørnulf Hansen bisatt i Jeløy Kirke
Norges Bokseforbunds President Odd Haktor Slåke sin siste hilsen til Ørnulf:
Tidlig søndag den 9. juni fikk vi den sørgelig beskjeden om at Ørnulf, Ørnulf Hansen var gått bort. Og det så altfor alt for tidlig.
Etter en lang og hard kamp mot sykdommen orket ikke kroppen mer og han sovnet stille inn.
Symbolsk nok kanskje på Norges Bokseforbunds Tingdag, sporten han var så glad i, sporten som hadde gitt han så mange opplevelser, og som Ørnulf hadde ofret store deler av sitt liv i, med mye, mye oppofrende, frivillig og samfunnsnyttig arbeide. Slik var Ørnulf.
Vi fikk på verdig måte under Tinget - idrettspresidenten og tingdelegatene - minnet Ørnulf med ett minutts stillhet og med noen ord om hva han hadde betydd for boksesporten i Norge.
Ørnulf var President i Norges Bokseforbund i 20 år og gjorde en formidabel jobb. Han satt også i styret i det Europeiske Bokseforbundet og han satt i styret i det Internasjonale Bokseforbundet, AIBA, i mange år. Han var også internasjonal organisator under OL. Dette sier noe om det engasjementet og den kapasiteten Ørnulf var i besittelse av, og ikke minst, den tilliten Ørnulf hadde rundt om. Alle kjente Ørnulf og han kjente noen over alt, og han husket, imponerende nok, navnet på dem alle. Og de lyttet til Ørnulf.
Ørnulf kom til boksingen, først som aktiv bokser, så som klubbleder og deretter som President, hvor han satte sitt preg på Norsk Boksing i mange år.
Med sitt ivrige engasjement for boksesporten og det politiske spillet rundt idretten sørget Ørnulf for at Norsk Boksing ble satt på Idrettskartet. Vi ble i stor grad hørt på i idrettspolitiske spørsmål. Ørnulf satt også i flere typer av valgkomiteer og utvalg for Norges Idrettsforbund.
Det var alltid liv og røre rundt Ørnulf. Med godt humør, glimt i øyet og kvikke replikker sørget han alltid for god stemning og at de rundt kunne føle seg trygge.
Ørnulf var en intens og action preget mann av natur. Han ville ha fremdrift og avgjørelser samtidig som rettferdighet og ærlighet lå i bunn for alt arbeide han var involvert i.
Jeg var heldig og lærte å kjenne Ørnulf i over 30 år, hvorav vi satt sammen i styret i bokseforbundet i 13 år. Han som president og jeg som visepresident.
Der var han en god læremester og sørget for at jeg ble godt informert og presentert for alle nødvendige forbindelser han så nytten av at jeg kjente godt.
I alle disse årene snakket vi ofte sammen flere ganger i uken, om bokserelaterte spørsmål, politikk, business og alt mulig annet.
Også etter at Ørnulf ga seg som president var han aktiv. Som Norges Bokseforbunds eneste Æres-President noen gang, ble han lyttet til, både her hjemme og Internasjonalt.
Ørnulf var en engasjert, nysgjerrig og ikke minst en snill mann med omtanke for de rundt seg. Han var en hjemmekjær mann og snakket mye om Karin, Elisabeth og Steinar. Det var derfor slik at når det nærmet seg hjemreise etter bokseturer var det alltid viktig for ham å prøve å finne noe til Karin - det var det vanskeligste - og så det å finne noen fine ting til barnebarna som var hjemme og ventet på bestefar.
Til deg Ørnulf-takk! Hvil i fred! Vi vil alltid huske og minnes deg.