INFO FRA ROY FREDDY ANDERSEN

Kjære boksevenner

La meg først av alt si at det var særdeles hyggelig å være tilbake i ”familien” under tinget i Moss tidligere i år. Jeg så virkelig fram til å jobbe godt i tre år som visepresident i Norges Bokseforbund - og følte at jeg hadde mye jeg kunne bidra med for å styrke idretten vår. Og jeg var glad for den tilliten dere ga meg.

Like etter boksetinget dukket det opp en jobbmulighet jeg ikke kunne la være å søke på, en jobb jeg virkelig ønsker og som jeg er godt kvalifisert til. Og som ikke minst ville sette en stopper på pendlertilværelsen - og reisen fram og tilbake til Oslo hver dag - en reise som spiser mye av den dyrebare tiden man har med to småbarn hjemme. Etter noen uker fikk jeg jobben som kultur- og sportsredaktør i Fredriksstad Blad.

For å gjøre en lang historie kort: Etter å ha snakket grundig med sjefredaktør Erling Omvik i Fredriksstad Blad, har jeg og vi kommet til at det ikke lar seg gjøre å kombinere en slik redaktørjobb med vervet som visepresident i Norges Bokseforbund. Selvfølgelig er det en svært liten sjanse for at det dukker opp saker der jeg vil være inhabil, men i pressen er det før-var-prinsippet som gjelder, og jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der det blir stilt spørsmål ved min objektivitet i saker som står på trykk i Fredriksstad Blad.

Dette er grunnen til at jeg nå har informert Haktor Slåke og Oddvar Ervik, som i dag har sendt melding til styret, om at jeg dessverre må trekke meg som visepresident i NBF. Jeg vet at dette er skuffende, men mest av alt skuffer det meg selv - jeg skulle så gjerne ha jobbet med dere videre - men yrket mitt er det jeg tross alt lever av, og det må gå foran fritidsverv. Men altså: Det er med tungt hjerte jeg sender dere denne beskjeden, men jeg håper dere forstår min beslutning.

Likevel håper jeg at jeg på den korte tiden jeg har fungert har etterlatt meg noe. Først av alt tanker og struktur som kan komme NBF tilgode i årene som kommer. Jeg har for styret lagt fram et forslag til hvordan komiteer og utvalg bør jobbe fram mot neste bokseting - og ikke minst konkret hva de skal jobbe med og hva slags målsetninger de bør. Fordi jeg er helt overbevist om at styret i bokseforbundet ikke kan ta så tunge løft som må til for å heve idretten vår - til denne jobben trenger vi kompetansen og engasjementet fra gode ledere ute i organisasjoner - folk vi har hentet inn til de ulike komiteene og utvalgene. Der er her grovjobben må gjøres. Og da må de vite hva de skal jobbe med. Disse signalene må komme fra styret. Hvis styret går for dette forslaget, sendes dette snart ut på høring i komiteene - og så snart de endelig er vedtatt vil de selvsagt bli lagt ut på boksing.no.

Så noen tanker og ideer - til fri bruk i jobben som nå står foran NBF-styret.

Hvis vi er dønn ærlige - og det skal vi være - så er det mange svake ledd i organisasjonen vår. Et av de svakeste er klubbene. Altfor mange klubber blir drevet av en ildsjel eller to - og de har lite å støtte seg på til å drive og utvikle klubben slik at de etter hvert kunne fått den avlastningen de hadde trengt. Ikke minst sliter de med å skaffe penger.

Jeg tok derfor tidlig initiativ til å opprette et nytt utvalg - Klubb- og rekrutteringsutvalget. Dette har styret nå vedtatt - og jeg tror dette blir et svært viktig utvalg.. Det er foreslått at Klubb- og rekrutteringsutvalget bør være i nær dialog med klubbledere landet over for å føle hvor skoen trykker.

Utvalget kan blant annet utarbeide et helt konkret ”kokebok” for hvordan klubbene skal søke støtte i kommune, idrettskrets og forbund - med frister og kontaktpersoner. Jeg tør vedde på at norske bokseklubber går glipp av hundretusener av tilskuddskroner hvert år - fordi lederne ganske enkelt ikke kjenner til hva man kan søke på. Slike enkle råd skal NBF hjelpe klubbene med framover. Utvalget kan også utarbeide et tipshefte med praktiske råd for klubber som skal arrangere nybegynnerkurs/bokseskoler. Et slikt hefte (som selvsagt også legges på nettet) kan innholde tips om annonsering, målgrupper, priser og nødvendig utstyr.

Det er lite som skal til for å gjøre hverdagen litt enklere ute i klubbene.

Og ikke minst bør utvalget være i nær kontakt med utdanningskomiteen og spille inn forslag til kurs og klubbtreff der man forsøker å styrke klubborganisasjonen.

I Markeds- og mediakomiteen mener jeg at nettet og Frank Robert Walstads gode jobb bør løftes mer fram og prioriteres framover. Et redesign og omorganisering av innholdet på www.boksing.no bør komme - og ikke minst bør man satse på webcasting av boksestevner i tiden framover. Jeg tror NM senior 2008 bør bli det første mesterskapet i NBFs historie som kringkastes på Internett. Dette har Frank sagt er fullt mulig å få til. Da bør vi gjøre det.

Så til noen tanker og ideer som ikke handler om det praktiske, men som går mer på det generelle inntrykket, og funderinger om norsk boksing og framtiden. Noe er sikkert bare streiftanker, andre kan kanskje en gang bli virkelighet med litt justering og videreutvikling:

1. Å gjøre toppidretten vår og våre beste boksere mer attraktiv

Norsk boksing har ikke mye, men det vi har bør vi ta vare på og dyrke: Vi forvalter en idrett som er meget kjent ute blant folk. Boksing er en gammel og myteomspunnen idrett. Det er kampen, duellen, slagene - og ikke minst showet rundt som folk tenker på når de hører ordet boksing. Kort sagt kan man si at boksing er en merkevare som folk forbinder visse ting med. Problemet er ofte at når man kommer på et boksestevne og folk får noe annet enn det de forventer, blir man skuffet - og folk kommer trolig ikke tilbake. Satt på spissen: Det blir som å gå i butikken for å kjøpe en kald Cola - og få varm melk.

Jeg mener vi skal forsøke å dreie idretten vår mer tilbake til røttene. La oss stikke fingeren i jorden: Folk flest kommer ikke for å se feiende flott idrett når de går på boksestevne, de kommer for å se show. Vi må selge underholdning. Boksing er idrett, men underholding også.

Når jeg sier dette, forstår jeg meget vel at de fleste boksestevner ikke kan legges opp slik. Det må være et visst sportlig nivå for å kunne lage show, man må ha kamper som folk vil se og like. Vi kan derfor se for oss dette på følgende måte.

Toppstevner/boksegalla: 2-3 stevner i Norge i året. Med nordisk liga eller nordisk tittelkamp:

Kanskje bør NBF i samarbeid med utvalgte og kompetente klubber stå for to eller tre satsingsstevner i året - rosinene i pølsa. Stevnene bør primært legges til kvelden - på lørdager - og det sportslige nivået må være høyt og underholdingen vektlegges. Norske landslagsboksere forventes å stille. Slike stevner må arrangeres på klubber/scener med en viss standard. Billettprisene høye (minimum 100 kroner for inngang).

Hva så med det sportslige? Det er her jeg mener vi bør så raskt som mulig gå i dialog med svenskene og danskene for å diskutere. De sliter med mange av de samme problemene som oss. Hva kan vi klare sammen? Frank Roberts forslag om nordiske tittelkamper mener jeg vi bør gå videre med for å se om den er liv laga. Ideen er enkel, det krever lite av arrangøren - det er billig å få til. En annen ide er å forsøke å se for seg en nordisk liga i en eller annen form. Mulighetene er flere.

Uansett bør slike stevner kunne gjøres så attraktive, at man på sikt kan se for seg TV-interesse. Men det tar tid, det må bygges opp. Stevnene kan i seg selv være så attraktive at det vil gi norsk boksing en klar gevinst. Spørsmålet er om det finnes sterke nok krefter i norsk boksing til å ta slike arrangementsmessige løft. Det er rammen rundt som er vanskelig å lage, ikke stevnet i seg selv.

Det blir spennende å se hvilke regelendringer som kommer ut av på pågående AIBA-prosessen, men at dette handler om vår framtid er det ingen tvil om. Uansett utfall, må NBF vurdere sine egne grep som sikrer at vi ikke pakker bokserne inn i bomull, hjelmer og annet som gjør at bokserne - og dermed idretten vår - blir usynlig og kjedelig. Å kaste singleten og hjelmen er dramatiske forslag, som strider mot ryggmargsrefleksen til mange, men la oss diskutere dette - og ikke skrinlegge det uten å ta tenkt nøye gjennom dette.

Turneringer

Her må styret se om og i så fall hvordan NBF kan bidra for å sikre minst to levedyktige turneringer i året. Finalene kan legges opp etter mønster som toppstevner/gallaer - på lørdag kveld med showramme rundt arrangementet.

Enkeltstevner/lokale arrangement

Noe av det som diskuteres i toppstevnepunktet, må kunne brukes på slike stevner også. Men som sagt innledningsvis: Vi skal ikke love mer enn vi leverer - og er nivået ikke godt nok, er det bedre å legge opp til et ordinært stevne som ikke krever for stor lokal innsats.

2. Breddeidretten boksing

En annen, men like viktig, oppfatning folk har av idretten vår er at det er god trening. Mange har lyst til å trene boksing, mange tror og vet at den er allsidig og tøff. Problemet vårt er ikke ulikt mange andre idretter: I de fleste klubber er det ikke breddetilbud, så å si alt er lagt opp rundt konkurranseboksing, og lokalene er små, dårlige og lite tilgjengelige for folk flest.

Dagens samfunn stiller nye og annerledes krav til mosjonstilbud. Folk vil helst trene når de selv vil, de vil gjerne at det er rent og pent - og de ønsker gode og imøtekommende trenere som tar dem på alvor - uansett nivå. Man kan si mye bra om norske boksetrenere, men dette er ikke vår sterke side. Vi gjemmer oss bort, holder oss for oss selv, og kommer det en 45-åring som har lyst til å trene boksing, blir han neppe møtt med stor interesse og høflighet.

Jeg mener det er grunn til å se hvorfor kickboksing har lykkes så godt som de har gjort. For hva har de gjort? Jo, mange klubber har åpnet opp lokalene sine i bysentra, opererer mange steder med fleksible treningstider, kontingentene er skyhøye - og mange trenere har dette som en betalt jobb. Mange klubber drives som nærmest på kommersielt basis. Det er slik jeg mener norsk boksing med fordel kan tenke mer i retning av. Det vil ikke passe overalt, men kanskje noen steder i noen byer.

I USA, men også stadig flere steder i Europa, drives det nå boksegym på kommersielt basis. Folk er mer enn villig til å betale mange tusen kroner i året for å trene boksing, men også annen styrke- og utholdenhet på ordinære helsestudioapparater, i bokselokaler. For at dette skal lykkes må dette legges opp som et kommersielt tilbud.

La oss ikke tro at folk flest har lyst til å sparre så blodet spruter. Mange vil være mer enn fornøyd med å gå noen runder på sekken, kanskje gå litt på puter med en personlig trener og skyggebokse foran et speil. Resten av økten består av ordinær trening som i andre helsestudioer. Det er konseptet som er spesielt og tiltrekkende for folk: Å få lov til å trene i et boksegym.

Nå vet jeg veldig godt at dette er noe som vil kreve mer av oss en de fleste klubber klarer. Nettopp. Derfor er det grunn til å se på muligheten å inngå partnerskap med kommersielle aktører som har krefter, kapital og kunnskap nok til å drifte slike sentra.

Et prosjekt jeg mener vi bør snakke om er Oslo BKs tanker om nye lokaler. Jeg spør: Hva med å tenke tre tanker på en gang:

1. Et nytt og moderne bokselokale midt i Oslo som Max og OBK - men kanskje også andre Oslo-klubber - har som sitt klubblokale med en stor og to mindre ringer, sekker langs veggene, speil og alt annet som hører hjemme i et slikt lokale.
2. Det samme lokalet kan bli bokseforbundets ”riksanlegg” der vi kan få tippemidler til bygging. Her kan vi ha samlinger og kurser og annet.
3. I det samme, store bokselokalet holder en profesjonell kommersiell aktør til som tar seg av breddeidretten/mosjonsidretten. Han/hun sørger for treningsapparater, medlemmer, annonsering og inntekter, han/hun tar seg av vask, vedlikehold og drift. Inntektene deles mellom de tre aktørene etter en gitt nøkkel som det forhandles om.

Gevinsten ved å åpne norsk boksing for mosjon på kommersielt grunnlag er åpenbar: Vi vil få svært mange nye medlemmer - med den store økonomiske fordelen dette gir oss. Flere medlemmer kan bety flere ressurspersoner som fatter interesse for idretten vår, og som på sikt engasjerer seg i styre og stell. Flere medlemmer gir også bedre rekrutteringsgrunnlag blant unge. Det er vinn-vinn så lagt øyet rekker.

Vi kan ikke minst drepe en del av fordommene mot idretten ved at folk ser det positive vi har å tilby. Og at boksere er allrighte folk likevel…

Vel, vel… Dette var tanker og ideer fra en visepresident som takker for seg etter styremøtet i Oslo 21. og 22. september. Husk at jeg fortsatt er bokseinteressert selv om jeg ikke lenger sitter i NBF-styret. Altså er jeg tilgjengelig på telefon, det er bare å ringe hvis dere ønsker å snakke.

Jeg ønsker dere alle i Norges Bokseforbund og der ute i klubbene lykke til videre.

Vi ses nok snart.

Hilsen Roy.