Georg Brustad og Den private bokseklubb

Aftenposten, 13-09-1923, kunne melde om opprettelsen av den private bokseklubb.

''Nu har der i Kristiania været et stort antall bokseinteresert herrer som ikke har været tilknyttet en forening hvor de har kunnet få træne, De har så og si været hjemløse og har kun hatt gleden av å overvære de foroldsvis faa boksekamper som i det senere har været avholdt her''

Den private bokseklubb ble opprettet etter initiativ fra den norske boksepioneren Georg Brustad, som et samlingspunkt for de som ville se proffesjonel boksing i Norge.

Klubben innbefattet alt fra profesjonelle boksere, som herr Brustad selv, de involvert i drift og avvikkling av stevner og vanlige fans, såkalte passive medlemmer (et passivt medlemskap måtte til for å få overvære stevnene.)

Klubbens formål var som følger: Den private bokseklubb har,uten å være tilknyttet nogen idrætts organisasjon, som formaal at fremme boksesporten ved :

a) At der bydes de aktive medlemmer adgang til kameratslige sammenkomster, at dyrke boksing og selskabelig samvær

b) Paa klubbaftener at foranstalte opvisninger og boksekamper for aktive og passive medlemmer.

Deres første klubbstevne med proffesjonel boksing ble avholdt den 25. oktober 1923, kun uker etter dannelsen av klubben.

I kveldens første kamp var det bantamvekteren Ted ''Kid'' Sæther, hjemvendt fra en karriere i Amerika, som slo ut danske Anders Pettersen med et leverslag i fjerde runde, mens klart etter på poeng.

Pettersen var forøvrig sølvmedaljør under OL i Antwerpen 1920 i fluevekt.

Den andre kampen for kvelden gikk i den helt andre enden av vektskalaen. I tungvekt hvor enda en hjemvendt amerikabokser Johnny Espen slår ut en uopplagt Hans Jørgen fra Danmark, nok en gang var det et kroppslag som avgjorde.

Kveldens hovedkamp gikk mellom Georg Brustad og Arthur Cameron fra England i mellomvekt. Cameron gir opp i 7nde runde, etter flere tellinger.

Stevnet ble beskrevet som en stor suksess for den private bokseklubb, men alle var ikke like begeistret. Etter 7 vellykkede stevner ble den Private Bokseklubbs, ved deres formann Georg Brustad, i 19-03-1927 trukket for retten for undragelse av skatt for intektene ved deres arrangementer. Dette var et resultat av Norges Landsforbund for Idretts heksejakt for å komme DPB til livs.

Den tidligere formann i Landsforbundet, Major Krag, hadde sendt sin sønn, Jørgen Krag, ned til DPB og det hadde lyktes ham hos en ekspeditør der å få en billett uten å få et medlemskapskort. Han blev dog notert i protokollen med navn og addresse som passivt medlem. Landsforbundet sendte så en kontorist ned og denne lyktes å få kjøpt en billett uten å bli notert.

Aktor hevdet at Georg Brustad bevisst måtte ha søkt å omgå loven og hadde bedratt det offentlige for luksusskatt da han mente vitnene fra Landsforbundet hadde bevist at stevnene var offentlige, og ikke private.

Forsvareren, på sin side, hevdet at når politiet først ved den åttende medlemsaften fant ut at disse stevnene var offentlige og ikke private, når de 7 tidligere hadde vært omtalt mye i media og var kjent av de aller fleste, viste dette at Brustad hadde handlet i god tro når han 16. januar 1927 handlet som han tidligere hadde gjort.

Brustad og DPB ble frikjent, men Den Private Bokseklubbs dager var talte.

Den 3 feb. 1930, på deres tilsynelatende siste stevne, fikk den private bokseklubb et frafall i hovedkampen. Georg Brustad steppet inn 38 år gammel etter å ha vært pensjonert i 3 år, for å bokse mot franskmannen Gaston Marmouget. Før kampen mens han satt i ringhjørnet ble Brustad overrakt blomster av kampleder som holdt en hyllest som endte med ordene ''Om han vinner eller taper like kjær vil han være oss'' hvorpå publikum brøt ut i applaus. Marmouget må ha blitt imponert over motagelsen Brustad hadde fått for han var nølende og forsiktig hele kampen. Publikum på sin side ventet med gru på at franskmannen skulle slå ut en tydelig redusert Brustad. Utslagningen kom aldri og Marmouget vant etter 8 trege runder.

I avisen dagen etter sto det: '' Brustad skulle sluppet å stille opp til kamp nu. Han har gjort så meget for boksesporten i Norge, at man ikke skal la ham bringe flere ofre''

Georg Brustad , født Georg Antonius Brustad den 23 november 1892 , olympisk sølvmedaljør i turn i 1912, som så vendte seg til den for Norge nye sporten boksing og tok NM gull i mellomvekt i 1916 og i tungvekt i 1917 og 1918 , proff fra 1918 til 1930 . Som hadde reist landet rundt og holdt oppvisninger og undervist mens han holdt liv i sin egen karriere gikk bort den17 mars 1932, 40 år gammel, etter et langt sykeleie .

Georg Brustad var en av sin tids mest respekterte menn innen norsk idrett, og karakteristisk sett var det som opptok ham mest den siste tiden å skaffe penger til en idrettshall i et lite fiskevær i nord-Norge. Han var de små idrettslags talsmann i sentralorganisasjonen og ofte med et stort resultat.  Jeg avslutter med enda et sitat fra aftenposten dagen etter hans bortgang:

''Georg Brustad falt på sin post. Han klarte aldri å overvinne følgene av en enkelt kamp-den bragte ham på sykeleiet og avsluttet hans liv alt for tidlig. Norske boksere møtes til mesterskap og ting i Oslo i morgen og søndag, Skulde ikke disses første beslutning gå ut på å ære den manns minne som gav hele sin arbeidskraft og sin ungdom og tilslutt sitt liv for boksesporten''