Dom i saken mot Roar Eggan
DOMSUTVALGET
NORGES BOKSEFORBUND
PROTOKOLL
for
Domsutvalget i Norges Bokseforbund
Saksforhold: Anmeldelse fra forbundsstyret i Norges Bokseforbund (heretter NBF) og landslagstrener Martin Kitiel mot styremedlem i forbundsstyret Roar Eggan.
Domsutvalgets medlemmer:
Domsutvalget avholdt muntlige forhandlinger i saken, og disse fant sted 15. 16. og 17. mars 2005
på Toppidrettssenteret, Oslo.
Til stede var NBF’s president Ørnulf Hansen og prosessfullmektig for NBF, advokat Gunnar-Martin Kjenner, Roar Eggan og hans prosessfullmektig, advokat Per Danielsen.
Følgende vitner ble avhørt:
Robert Walstad, Randolf Dahl, Svein Ivar Riiser, Jan Lanesskog, Kurt Tonheim, Helge Wærøy, Martin Kitel og Oddvar Ervik.
NBF v/advokat Gunnar-Martin Kjenner nedla slik påstand:
1. Roar Eggan dømmes for overtredelse av NIFs lov § 11-2, 1.ledd b), d) og g) til en bot fastsatt etter Domsutvalgets skjønn og til tap av retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv i Norges Bokseforbund og underordnede organisasjonsledd inneværende og kommende tingperiode, med virkning fra 14 – fjorten dager - etter at avgjørelsen er bekjentgjort for han.
2. Roar Eggans krav om oppreisning og erstatning kreves prinsipalt avvist, subsidiært kreves frifinnelse.
3. Roar Eggan dømmes til å betale sakens omkostninger til Norges Bokseforbund med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Roar Eggan v/advokat Per Danielsen nedla slik påstand:
1. Saken avvises. Subsidiært frifinnes Roar Eggan. Atter subsidiært anses han på mildeste måte.
2. Norges Bokseforbund dømmes til å betale et beløp i erstatning til Roar Eggan, fastsatt etter Domsutvalgets skjønn, oppad begrenset til kr. 400.000,-. Det legges til forsinkelsesrente etter den til enhver tid lovbestemte sats, regnet fra forfall og til betaling skjer.
3. Norges Bokseforbund dømmes til å betale et beløp i oppreisning til Roar Eggan, fastsatt etter Domsutvalgets skjønn, oppad begrenset til kr. 100.000,-. Det legges til forsinkelsesrente etter den til enhver tid lovbestemte sats, regnet fra forfall og til betaling skjer.
4. Norges Bokseforbund dømmes til å erstatte Roar Eggans saksomkostninger. Det legges til forsinkelsesrente etter den til enhver tid lovbestemte sats, regnet fra forfall og til betaling skjer.
Domsutvalget har den 2. mai 2005 avgjort saken slik:
I telefonmøte den 19.11.04 vedtok forbundsstyret i NBF å anmelde styremedlem i forbundsstyret Roar Eggan for uttalelser Eggan hadde kommet med til pressen, idet det ble gjort gjeldende at uttalelsene innebar overtredelser av Lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite (NIFs lov) § 11-2 pkt. d) og e), det siste senere rettet til g). Det ble vist til presseomtale i Adresseavisen, Aftenposten og NTB, med det innhold som er referert nedenfor. Anmeldelsen var enstemmig, idet også Roar Eggan stemte for vedtaket.
Anmeldelsen er begrunnet med ”utsagn Eggan har kommet med til pressen som inneholder alvorlige anklager mot en navngitt ansatt i forbundet og beskyldninger om at forbundets ledelse v/presidenten har kommet med løgner og foretatt manipulasjoner i forbindelse med krav om ekstraordinært forbundsting.” Det ble vist til avisartikler i Aftenposten og Adresseavisen den 18.11.04. Videre ble det lagt ved ytterligere begrunnelse i særskilt skriv datert 23.11.04, som lyder slik:
Viser til styrets anmeldelse mot Roar Eggan som baseres på følgende forhold: I Aftenpostens utgave av 18.11.04 står det en artikkel med overskriften: "Boksekamp utenfor ringen". Det refereres her til uttalelser fra styremedlem Roar Eggan som truer med anmeldelse av forbundstrener som han mistenker for underslag av utstyr fra en avtale forbundet har hatt med Adidas. I tillegg uttaler Eggan i forbindelse med krav om ekstraordinært ting at forbundsledelsen v/Ørnulf Hanssen lyver og at det ble trikset og manipulert for å avverge et ekstraordinært ting.
I Adresseavisen samme dag er det en artikkel hvor styremedlem Roar Eggan sier at han vil anmelde landslagtrener Martin Kitel for mistanke om underslag. Han angir som grunn at han ikke er fornøyd med den dokumentasjon som ble framlagt når styret behandlet saken. Han sier samtidig at han vil informere skattemyndighetene for å be dem se på driften av forbundet.
Disse artiklene er fulgt opp av Dagbladet, VG, Bergens-tidende og andre aviser og er i sum meget negativt for forbundet og sporten.
Eggan kommer også med uriktige opplysninger når han omtaler forbundets håndtering av krav om ekstraordinært ting. Viser her til notat fra NIF's rådgiver i lovsaker, Ulrik Opdal. Et styremedlem som bruker media til å informere resten av styret om at han vil anmelde en navngitt ansatt i forbundet for underslag er både illojal og er med på å spre rykter som i stor grad bringer boksesporten i vanry.
Det er også viktig å anføre at når styret behandlet saken om Adidas-avtalen var ikke Eggan tilstede. Han fikk
President Ørnulf Hansen har vært i kontakt med artikkelforfatterne i Aftenposten og Adresseavisen som bekrefter at Eggans uttalelser er riktig gjengitt.
Landslagstrener i NBF Martin Kitel fremmet så i brev av 6.12.04 fra advokat Kjenner en selvstendig anmeldelse mot Roar Eggan med henvisning til NIFs lov § 11-2 b), d) og g). Grunnlaget for anmeldelsen var i grove trekk den samme avisomtale, men med fokus på Kitels egen rolle, og med tillegg av angivelige beskyldninger om at Kitel skulle ha stjålet akkrediteringer og matbilletter som utøvere ved et arrangement i Tønsberg skulle hatt.
De anmeldte uttalelser fremgår i de ovennevnte omtaler i Aftenposten og Adresseavisen for 18.11.04. I Aftenposten er det under overskriften "Boksekamp utenfor ringen" blant annet gitt slik omtale:
Et styremedlem truer med å politianmelde landslagstreneren for å finne ut hvor gensere for hundretusener er blitt av. Forbundet truer med å motanmelde styremedlemmet for falske beskyldninger. Toppledelsen beskyldes for å drive forbundet "som sin egen pølsebu". Presidenten kritiseres for at hans bedrift får
Lenger ut i omtalen forekommer følgende:
Bannerfører for opposisjonen, som i hovedsak holder til i det aktive boksemiljøet i Trondheim, er altså Roar Eggan. Han ble slått med en håndfull stemmer da han stilte som visepresidentkandidat - uten å informere sine styrekollegaer - på tinget i sommer.
- Det var et spontant benkeforslag som jeg ikke var forberedt på. Noe av problemet i norsk boksing er at bare en liten del av klubbene er aktive. Men
Tross sterke motsetninger blir han sittende i styret.
- Jeg har ingen ambisjoner om verv, men jeg vil ha ryddet opp i forholdene. Jeg har sterk mistanke om at det er ting som ikke tåler dagens lys i forbindelse med en sponsoravtale forbundet har med Adidas. I lang tid har jeg forsøkt å få på bordet fakta om hvem som har tatt ut varer for hundretusener, men det er ikke mulig.
- Vi har fulgt samme praksis som tidligere, og har lagt frem
Ekstraordinært ting
Eggan forsøkte å få til et ekstraordinært ting i sommer da det ble klart at det ordinære tinget ikke hadde fått høre om en feil på forbundskontoret som kunne blitt dramatisk; generalsekretæren hadde glemt å melde forbundet på i kampen om automatpenger før fristen gikk ut.
- Det ble sendt ut skriv, men ingen - null - klubber ønsket et ekstraordinært ting, sier president Ørnulf Hansen.
- Blank løgn, svarer Eggan.
- Et tyvetalls klubber ønsket ekstraordinært ting, men ledelsen klarte å manipulere kravet bort da den, uten støtte i regelverket, krevde at klubbene skulle styrebehandle et slikt krav midt i ferien. Sånn er det hele veien, triksing og miksing og manipulering.
- Det virket som om det er noen som vil ha omkamp hele tiden, sukker president Hansen.
I Adresseavisen, også der 18.11.04 er det inntatt en artikkel under overskriften Anmelder landslagstreneren:
Roar Eggan, mangeårig styremedlem i boksforbundet, vil anmelde landslagstrener Martin Kitel for mistanke om underslag.
Eggan begrunner anmeldelsen, som blir levert med det første, med at han i tre styremøter har bedt om at en sponsoravtale med Adidas blir forelagt styret for å se hva som er tatt ut av utstyr av landslagssjefen - til hvem og når.
- Jeg vil ha bekreftet eller avkreftet en mistanke om at det foregått noen som ikke tåler dagens lys. Samtidig vil jeg informere skattemyndighetene for å be dem se på driften av forbundet, sier Eggan som representerer Trondheim-klubben Trym IL.
Halv million kroner
Avtalen han sikter til er verd 400 000 kroner, samt 10 000 kroner til hver utøver, trener og leder i VM og OL. Avtalen ble inngått av Kitel og generalsekretær Oddvar Ervik med start 2001 og med varighet til våren 2004.
Ifølge Eggan forvaltes avtalen av Kitel, og at den ikke kommer under forbundets regnskap. Eggan og resten av styret er blitt forelagt en navnliste over utøvere som skal ha fått utstyr gjennom avtalen, samt en liste over lagerbeholdning til en verdi av rundt 40 000 kroner. Men han savner annen dokumentasjon som kan bevise hvor utstyret har tatt veien.
- En lang remse med navn holder ikke for meg. Og jeg vet at mange av navnene på listen har fått utstyr fra den gamle avtalen. Samtidig som navnelisten ble forelagt oss, fikk vi også beskjed om at utstyr tatt ut i 2001 og 2002 ikke kunne dokumenteres fordi Adidas hadde mistet data fra den tiden. Det blir for tynt. Men uansett må personen som forvalter utstyret ha full kontroll på alt, og fått underskrifter på mottatt og levert utstyr, sier Eggan.
Forbundsstyret godtok det som ble lagt frem, men uten Eggans stemme. Han vil nå at myndighetene setter i gang etterforskning av saken.
Personangrep
Landslagstrener Martin Kitel bekrefter til Adresseavisen at styret har godkjent det som han og Ervik la frem tidligere i høst.
- Det er veldig skadelig for norsk boksing at dette kommer opp. Jeg ser det som rent personangrep på meg, sier Kitel i en kommentar.
Det benekter Eggan, som hevder han ville gjort det samme om det kun handlet om 5000 kroner.
- Jeg er valgt inn i styret for å gjøre en best mulig jobb for norsk boksing. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg hadde gitt meg med styrevedtaket, forklarer Eggan.
- Men det er en kjent sak at du og Kitel ikke akkurat er venner?
- Det er sant, og jeg skjønner at det forkludrer. Men jeg må gjøre det jeg må gjøre. Det blir sikkert tøft, men jeg gir meg ikke, forklarer trønderen.
Generalsekretær Oddvar Ervik skjønner ikke hvorfor Eggan vil gå til anmeldelse.
- Han er med i styret, og vet hva som er lagt fram og vedtatt. Det her er helt borti natta, sier Ervik som også hevder at han vært i kontakt med Adidas om mulighetene for å få noe dokumentasjon fra 2001 og 2002.
- Men jeg har ikke fått noe svar ennå, sier Ervik.
Reagert flere ganger
Eggan hevder det er flere tilfeller som gjør at han er skeptisk. Blant annet refererer han til en hendelse for tre år tilbake hvor han som lagleder tok ut rundt 20 bager fra Adidas-avtalen til trenere og utøvere i forkant av nordisk mesterskap.
- Det vakte så store reaksjoner hos Kitel at det fikk meg til å stusse. En annen ting er at Martin har vært veldig stram på at utstyr som er brukt til representasjon er krevd tilbake etter utført oppdrag, hevder Eggan.
***
I brev datert 1.3.05 avgjorde domsutvalget at et krav fra Roar Eggan om å avvise anmeldelsen fra Martin Kitel ikke ble å ta til følge, jf. NIFs lov § 11 – 8, første ledd. Samtidig ble det avgjort at partsrettigheter på anmeldersiden skulle utøves av NBF, slik at Martin Kitel avga forklaring som vitne.
Roar Eggan har senere anført at hele saken må bli å avvise fra domsutvalget og har bedt om at dette blir avgjort i nærværende avgjørelse.
Partenes anførsler:
Norges Bokseforbund har i det vesentligste anført:
Roar Eggan har brutt NIFs lov § 11-2 b), d) og g).
Det vises til Roar Eggans rolle i forbundet. Han ble første gang valgt til styremedlem i 2001, og ble så gjenvalgt i 2004. Han har vært leder for utvalget for fitness boksing og utdanningskomiteen i forbundet, og han har vært ivrig talsmann for mer ressurser til disse sektorer. Han har også representert NBF i KSU, som består av fem kampsportforbund. Eggan har ikke dissentert i noen styresammenheng. Ved en anledning kom han riktignok med et alternativt budsjettforslag for forbundets budsjett for 2005. Dette hadde han lagt i en hotellresepsjon på Gjøvik ultimo november 2004, men møtte ikke selv til det styremøte som ble holdt der. Når det særlig gjelder Adidas-avtalen, er denne håndtert av styret, og det vises til de foreliggende vedtak om denne avtale. Det fremgår at styret ikke har funnet spesiell grunn til kritikk, men har innskjerpet rutinene, jfr. vedtak fattet 27.10.04.
Kort tid etter dette går så Eggan ut i pressen på durabelig vis, med en meget uryddig argumentasjon. Eggan har her brukt media på en helt uakseptabel måte. Han kunne tatt saken inn for styret på ny, dersom han var misfornøyd med styrebehandlingen. Enhver styrebehandling må være slik at dette ikke bringes videre ut i offentligheten. Ved å gjøre dette, har Eggan brutt de lojalitetskrav som må stilles. Han har svekket autoriteten til landslagstreneren. Var det slik at han hadde et ønske om å fjerne landslagstreneren, skulle han selvfølgelig i tilfelle tatt dette opp i forbundsstyret. Det fremgår av avisartiklene, både i Adresseavisen, Aftenposten og andre media, at hans uttalelser om at det er forhold som ikke tåler dagens lys, at det er mistanke om underslag etc., ikke er feilsitater. Dette er krenkende utsagn, og klare brudd på NIFs straffebestemmelser. Når det særlig gjelder landslagstreneren, må han ha krav på forsvarlige arbeidsforhold, uten denne type uttalelser fra et styremedlem.
Når det gjelder kravet om ekstraordinært ting, var bakgrunnen i korthet at det ble avholdt ting i NBF på forsommeren 2004. Rett i forkant av tinget oppstod det en situasjon, idet det ble klart at forbundets generalsekretær ikke hadde søkt Lotteritilsynet om midler forbundet var berettiget til i tide. Situasjonen ble drøftet i styremøte umiddelbart før tinget, og et samlet styre, herunder Roar Eggan, valgte den strategi at forholdet ikke ble gjort kjent for tingdelegatene. Grunnen til det, var at saken på ingen måte var avgjort. Det var en helt kortvarig fristoversittelse, og NBF hadde påklaget avgjørelsen. Det var kommet klare signaler om at vedtaket ville bli omgjort, og at søknaden ville bli tatt under behandling. Dette viste seg også i etterkant å bli resultatet. Det kom imidlertid henvendelser fra 18 klubber, som krevde ekstraordinært ting med den begrunnelse at boksetinget var blitt mangelfullt orientert om saken. NBF sendte ut rundskriv til klubbene, der det ble påpekt at et slikt krav måtte forankres i formelle vedtak. Dette var i tråd med den oppfatning NIFs lovrådgiver Ulrik Opdal ga uttrykk for. Et ekstraordinært ting er så alvorlig at disse elementære krav til formalia var helt nødvendig. Etter at skrivet var utsendt, kom det ikke et eneste krav fra noen klubb eller organisasjonsledd om ekstraordinært ting. Når Eggan i uttalelser til pressen bruker uttrykket "blank løgn", og hevder at kravet ble manipulert bort, er dette så grovt, at det er helt uakseptabelt. Det er helt umulig å drive et forbund med denne type utspill.
Når Roar Eggan hevder seg feilsitert, påpekes det at man ikke har sett noen korreksjon fra hans side, uttalelsene er dessuten gitt til flere media, og president Ørnulf Hansen har fått bekreftet fra de aktuelle journalister at Roar Eggan faktisk har uttalt seg som gjengitt.
Det sentrale i saken er den illojale måte Eggan har brukt media på. Et styremedlem kan ikke oppføre seg på den måten, det er ikke verdig å gjøre det. Det må bli satt en stopper for den slags virksomhet.
Roar Eggan har forklart at han ønsket å komme en "ukultur til livs". Han har uttalt at han valgte å sitte i ro og observere, for så å bruke dette i media. Dette må representere brudd på de adferdsnormer som gjelder i idrett.
Det pekes også på at Eggan, hvis han først skulle gå utenom styrearbeidet, kunne ha nådd sin målgruppe innenfor boksesporten i Norge ved å gå ut i bladet Boxing eller bruke NBF’s nettsider. Dette ville ha medført mindre skadevirkninger.
Det påpekes videre at Eggan selv har vært en del av en "ukultur", slik han omtaler det. Hans administrasjon av utdanningskomiteen representerte 400 % overskridelse. Han har også engasjert sin egen ektefelle, og han har deltatt på den servering han selv kritiserer. Istedenfor å ta det opp i forbundets valgte organer, som han er en del av, velger han altså å bruke media. Ved det setter han hele organisasjonen i forlegenhet og formidler inntrykk av at sentrale personer er småkriminelle, idet han snakker om å anmelde forhold til politiet eller likningsmyndighetene - det underliggende må da være at det foreligger straffbare forhold.
Eggan har også erkjent at det forelå en instruks fra presidenten om at diskusjoner i styret skulle holdes internt.
Uansett i hvilken sammenheng et uttrykk som "blank løgn" er blitt brukt, er en slik karakteristikk uverdig.
Når det gjelder uttalelsene om matbilletter og akkreditering, er det mulig at den uttalelsen ikke kan tilskrives Roar Eggan, men kan komme fra Kurt Tonheim eller andre.
Saken reiser med andre ord spørsmål om hvilke lojalitetskrav som kan stilles til styremedlemmer. Her er det sparsomt med rettskilder. Det er ikke snakk om taushetsplikt, men lojalitetsplikt. Sterke reelle grunner tilsier at slike opplysninger som Roar Eggan har gått ut med i media skal forbli interne i styret. Eggan har brutt forutsetningene for styrearbeidet, idet dette arbeidet må kunne foregå tillitsfullt, i visshet om at diskusjonene kan finne sted uten å bli omtalt offentlig.
Roar Eggan har klart skapt en splid internt i NBF. Man har tidligere hatt motsetninger mellom Trøndelag og det sentrale Østland, og disse motsetninger har ligget døde i en årrekke. Eggan har aktualisert disse igjen.
Det må legges til grunn at Eggan har uttalt seg slik han er sitert og omtalt. Det er ikke ført noe sannhetsbevis, og dette ville da altså være irrelevant. Det er også irrelevant hva man måtte mene om ytringsfrihet. Det nærværende sak dreier seg om, er hva et styremedlem forutsettes å ha av lojalitet overfor styrearbeidet.
Når det gjelder spørsmålet om avvisning av saken, ligger det i NIFs lov § 11-2 vidtgående fullmakter til å sanksjonere uønsket adferd. Det er ingen tvil om at sanksjoner kan rettes inn mot styremedlemmer. Dette følger av etablert praksis, og eksempelvis ble det fremmet anmeldelser mot Jan Jensen, Johan Baumann og Anne Marie Lund i etterkant av OL på Lillehammer. En oppfatning av at en anmeldelse måtte skje på et ekstraordinært ting, kan ikke være holdbar. Et slikt eventuelt nytt ting vil i stedet velge et nytt styre. Det vises også til NBFs lov § 14, hvor det fastslås at høyeste myndighet mellom tingene er forbundsstyret.
Av formelle forhold for øvrig pekes på at anmeldelsen ikke er mangelfull. Det fremgår av NIFs lov at ethvert medlem av NIF kan fremme en anmeldelse, men man har ingen automatisk rett til å kreve anmeldelsen behandlet. Det er det bare organisasjonsledd som har. Det er fritt opp til domsutvalget om det vil behandle anmeldelsen fra Martin Kitel eller ikke. NBF er enig i beslutningen av 01.03.05.
Om anmeldelsen for øvrig gjelder kun skriftlighetskravet i § 11-8, 1. ledd. Selv ikke lovprinsippet gjelder i idretten. Bestemmelsene må forstås på den bakgrunn at idretten preges av legfolk, og at straffebestemmelsene skal danne normer for ønsket og uønsket adferd.
Roar Eggan har i det vesentligste anført:
Saken bør og må avvises. Den hører egentlig ikke hjemme i domsutvalget. Egentlig handler saken om makt og posisjoner, som bør avgjøres i andre fora.
NIFs lov må være slik å forstå at enhver står fritt i å rapportere brudd. Imidlertid må rette vedkommende organisasjonsledd kobles inn, og dette må vurdere forholdet videre. Man har en par
Dessuten tilkommer at et styre nok er et organisasjonsledd, men et slikt styre kan ikke anmelde et annet styremedlem. Bestemmelser på dette plan må skje på et overordnet nivå, hvilket vil si at årsmøte/generalforsamling, må treffe bestemmelser her. Det vises til Woxholt: Foreningsrett, 1999, som beskriver nettopp dette - styremedlemmer kan ikke "sparke hverandre".
Vi står dessuten overfor en form for tiltalebeslutning. Det kan ikke stilles like strenge krav til form i denne som i den offentlige rettspleie. Men et minimum må være at det må gjengis hvilket sitat i hvilken avis Roar Eggan anklages for. I anmeldelsen her er det bare vist generelt til en del avisutklipp. Her har man bommet på faktum. Det hjelper ikke at advokat Kjenner har skrevet et brev etterpå - det holder ikke, det ivaretar ikke rettssikkerhetsreglene. Resultatet må bli at disse feil leder til en hel avvisning av saken. Av mange grunner kan det være like greit, så får man tenke seg om.
Når det gjelder sakens materielle sider, anføres følgende:
En sentral side ved saken er at det Roar Eggan er anklaget for, det har han faktisk ikke gjort. Man påpeker en manglende saksforberedelse fra den annen side, blant annet vet enhver at man ikke kan bygge på det som står i avisene. Det som Roar Eggan - derimot - har sagt, er vernet av ytringsfriheten, slik den også er definert av EMD i Strasbourg.
De subjektive krav til skyld som må kreves foreligger ikke for Eggan.
Hvis boksesportens anseelse er blitt skadet, skyldes uansett ikke det Eggans uttalelser, men de underliggende forhold som Eggan påtaler, altså den ukultur som kan fastslås.
Når det gjelder hans utsagn om forholdene ved Adidas-avtalen, er forholdet simpelthen at Roar Eggan har fått medhold - det er nå innført kvitteringsrutiner.
Det må stilles spørsmål om hvor bevisførselen rundt hva som faktisk er uttalt egentlig er. Ingen journalister er ført som vitner, og dette er helt avgjørende. Det fremgår at Roar Eggan først har uttalt seg til Adresseavisen, det vises her til klokkeslett. Aftenposten har så hentet stoff fra Adresseavisen, men de har snakket med Roar Eggan i tillegg. Så kommer referater fra NTB.
Det er derfor helt feil at Roar Eggan har uttalt seg til mange aviser, det kan lett motbevises.
Det fremgår av de foreliggende sitater at Roar Eggan aldri har beskyldt Martin Kitel for noe som helst.
Unøyaktigheter i det som står i artiklene, viser at journalistene må ha misforstått. Uttrykket "blank løgn" vedkjenner Eggan seg, men han har brukt uttrykket på et annet forhold, nemlig påstanden om at ingen klubber krevde ekstraordinært ting, og her hadde Eggan helt rett.
Uttrykket "triksing, miksing og manipulering" er riktig gjengitt, men det er tatt ut av sin sammenheng. Roar Eggan har uttalt seg om behandlingsmåten i styret, og dette er den type kritikk man må tåle.
I den grad Eggan kan føre sannhetsbevis for sine utsagn, kan han ikke dømmes, uansett hva han har sagt. Eggan må vurderes ut fra sine egne forutsetninger.
Det må være berettiget å karakterisere det som ukultur at man har tatt med koner på arrangementer, slik de fremlagte bilag viser. Roar Eggan er meget opptatt av forbundets penger skal komme bokserne til gode.
Når det gjelder uttalelsene om Adidas-avtalen, har styret selv vedtatt å stramme inn. Ergo er kritikken berettiget.
Ukulturen Eggan har pekt på illustreres av de fremlagte regninger fra Britannia Hotell i Trondheim fra mars 2004 og Hotell Ernst i Kristiansand fra desember 2001, hvor man kan fastslå at subsidieringen, blant annet til forbundsstyrets ektefeller, må ha vært på ca kr. 3.000,- pr. person. Dette kunne vært i orden dersom man hadde hatt et grunnlag for det gjennom et vedtak. Det hadde man ikke.
Det representerer også en ukultur at presidenten har en lederstil, som ikke alltid er godt nok demokratisk fundert.
Andre eksempler på ukulturen er konkret et salg av boksesko som skjedde fra landslagstreneren til en utenlandsk utøver, hvor det under bevisførselen fremkom at bilaget ble lagt i kontantkassen over ett år etter at handelen fant sted, og at den samme kontantkasse ikke kan være håndtert regnskapsmessig forsvarlig.
Eggans ytringer er vernet av ytringsfriheten, som nå er tolket å være meget vid, i tråd med praksis fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen og nyere høyesterettspraksis. Det Eggan har sagt offentlig, kunne han ha sagt i styret, men ytringsfriheten gjelder overalt. Utsagnene er for en del gjengivelse av fakta, men også verdivurderinger, og her er det en ekstra vid ytringsfrihet. Den alminnelige rettsstridsreservasjon må også lede til at Eggan frifinnes.
Subsidiært kan det i høyden være tale om en irettesettelse.
Det fremsettes videre et motkrav, og Eggan gjør gjeldende at han må tilkjennes erstatning og oppreisning i analogi med de bestemmelser man har i straffeprosessloven §§ 444-447, eventuelt på culpagrunnlag. Roar Eggan må også tilkjennes saksomkostninger, jfr. NIFs lov § 11-15, 2. ledd.
---000---
Domsutvalget ser slik på saken:
Avvisningsspørsmålet.
Domsutvalget tar utgangspunkt i den beslutning som ble fattet den 1.3.05 om å realitetsbehandle anmeldelsen fra landslagstrener Martin Kitel, sammen med den anmeldelse NBF har inngitt. Utvalget kan ikke se at denne rent prosessuelle side av saken nå står i noen annen stilling.
Til de anførsler som gjelder domsutvalgets kompetanse, viser utvalget til at kompetansen følger av at forbundstinget har valgt domsutvalget, slik det fremgår av Norges Bokseforbunds lov § 11 pkt. 10 d). For saker som gjelder disiplinære forføyninger gjelder Lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIFs lov), slik det fremgår av § 11-10 a). NIFs lov § 11-5 angir rammen for de forføyninger domsutvalget kan beslutte, dersom grunnlaget for straff finnes å være til stede. Det er verken i denne bestemmelse eller noe annet sted i gjeldende lover holdepunkter for at medlemmer av forbundsstyret skal være unntatt fra straffebestemmelsene.
De rettskilder Roar Eggan har vist til, gjelder primært hvorvidt et styre har kompetanse til å ekskludere et av sine egne medlemmer. I denne sak har imidlertid forbundsstyret kun fremmet en anmeldelse til eget domsorgan, jfr. NIFs lov § 11-8, første ledd, og det er så opp til dette tingvalgte domsorgan å avgjøre saken.
Domsutvalget kan heller ikke se at anmeldelsene er for upresise til at de kan være grunnlag for sakens behandling. I NIFs lov § 11-8, første ledd er det bestemt at anmeldelsen må være skriftlig, men andre krav til form eller innhold finnes ikke i idrettens regelverk. En sammenligning med de krav som stilles til tiltalebeslutning i offentlige straffesaker blir derfor ikke relevant.
Sakens materielle sider.
Ved bedømmelsen av noen forhold har domsutvalget delt seg i et flertall, bestående av Per Flatabø og Tore Nygaard, og et mindretall, Gisle Hesjedal. Mindretallets syn angis konkret nedenfor, der dette fremgår spesielt. De øvrige merknader står domsutvalget samlet for.
Det fremkom under Roar Eggans partsforklaring at han tok initiativ til medieomtalen som er referert innledningsvis. Eggan, som selv arbeider med journalistikk, må ha forstått at hans utspill ville føre til slike presseoppslag som faktisk fant sted.
Domsutvalget finner å måtte legge til grunn som bevist at Roar Eggan har uttalt seg til pressen i det alt vesentligste slik han er sitert. Domsutvalget peker på at i de to intervjuer som medieoppslagene baserer seg på tillegges Eggan noenlunde samsvarende utsagn. Eggan har ikke på noe tidspunkt dementert eller på annen måte tatt avstand fra de uttalelser han tillegges i avisoppslagene, før han avga tilsvar til domsutvalget 11. januar 2005. Heller ikke på det styremøte forbundsstyret avholdt på telefon den 19.11.04, der det ble besluttet å anmelde Roar Eggan til domsutvalget, fremkom Eggan med noen beriktigelse. Det måtte være meget nærliggende for Eggan å opplyse om at han var feilsitert når styret tross alt behandlet nettopp hans uttalelser, men Eggan gjorde ikke det.
Ved bedømmelsen av om Eggans opptreden representerer brudd på NIFs lov § 11-2 b), d) eller g), vil det avgjørende være hvilket inntrykk en alminnelig avisleser vil sitte igjen med basert på de utsagn Eggan etter bevisførselen må tillegges.
De anmeldte utsagn må ses i sammenheng med hverandre og ikke begrense seg til en isolert bedømmelse av konkrete utsagn.
Et helhetlig inntrykk av avisoppslagene gir det bilde at landslagstreneren mistenkes for underslag, og at dette vil bli politianmeldt, og at skattemyndighetene vil bli varslet. I NBF er det generelt triksing, miksing og manipulering, og presidenten farer med løgn.
I dette ligger det åpenbart klare personangrep mot landslagstreneren og presidenten. Dette er likevel en side ved saken som er uvedkommende for det som domsutvalget skal avgjøre, og som utelukkende befatter seg med de idrettslige hensyn.
At medieoppslagene har vært skadelige for boksesportens anseelse, kan vanskelig være tvilsomt. Når sentrale personer i NBF omtales på en slik måte, er det klart at dette går utover både boksesporten som sådan og forbundet. Opplysningene om at Adidas har vektlagt den negative omtalen når avtalen ikke ble videreført, kan være et eksempel på den skadelige effekt.
Domsutvalget finner at den presseomtale Roar Eggan har initiert og stått som intervjuobjekt for, representerer en klar overtredelse av NIFs lov § 11-2 g), idet han ved denne opptreden klart har skadet idrettsarbeidet og idrettens anseelse.
Slik domsutvalget ser det, er det ikke nødvendig å ta stilling til om Eggans opptreden dessuten rammes av NIFs lov § 11-2 pkt. b) eller d).
Spørsmålet blir deretter om Eggans opptreden er beskyttet mot sanksjoner som følge av den alminnelige ytringsfrihet eller den generelle rettsstridsreservasjon.
Domsutvalget er enig i at det for idrettens regelverk må gjelde en alminnelig rettsstridsreservasjon, slik også NIFs Appellutvalgs dom av 21. juni 2002 mot Pål Arne Fagernes. Utvalget er også enig i at de generelle regler om ytringsfrihet må vurderes. Den praksis Eggan har vist til gjelder dels private straffesaker, dels krav om erstatning/oppreisning etter bestemmelser som forutsetter et materielt grunnlag for en privat straffesak. I nærværende sak er vurderingstemaet annerledes, idet det avgjørende er om – eventuelt i hvilken utstrekning – idrettens anseelse og/eller idrettsarbeidet er blitt skadet.
Et meget sentralt moment for domsutvalgets vurdering er at Eggan i egenskap av å være styremedlem går ut i media på en slik måte som referert, i stedet for å følge de elementære saksbehandlingsregler som må gjelde for styrearbeid, og som må ha det til mål at man arbeider for å fremme den idrett man har latt seg velge som tillitsvalgt i. Det hjelper da lite at Eggan har ment å være i full rett, saklig sett.
Det må kreves av et styremedlem at vedkommende – i hvert fall først og fremst – må gjøre sitt syn gjeldende innenfor det styre han er en del av før det eventuelt kan forsvares å fremme beskyldninger av en slik grovhet i media. Eggan har ikke brakt de forhold han har omtalt offentlig inn for behandling i forbundsstyret, med unntak av Adidas-avtalen, jfr. nedenfor.
De fremsatte beskyldninger er utvilsomt faktabeskyldninger i det vesentligste, selv om artiklene også inneholder utsagn som representerer meningsytringer.
Ser man på utsagnene knyttet til Adidas-avtalen, er det ikke grunnlag for noen annen oppfatning enn at utlevering av utstyr skjedde under nokså formløse og frie forhold gjennom flere år, og at forbundsstyret innførte en annen praksis etter at Eggan tok dette spørsmål opp. At det deretter skulle være grunnlag for å bringe inn politiet og skattemyndighetene, og at det skulle foreligge noen berettiget mistanke om underslag, stiller domsutvalget seg uforstående til.
Engasjementet rundt kravet om å innk
Eggan har anført at bevertning har forekommet til styremedlemmers ektefeller, og at det da er oppkrevd utilstrekkelige egenandeler. Dette skal være eksempel på en form for ukultur, som Eggan mener har berettiget ham til å gå offentlig ut på den måten som er sitert.
Domsutvalgets flertall kan ikke være enig i dette. NBF har som
Domsutvalgets mindretall bygger på at Eggans hovedinnsigelse mot at ektefeller er blitt sponset med bevertning og hotellovernatting er at dette mangler vedtak, og har skjedd på en slik måte at det ikke har vært mulig for revisor og kontrollkomité å oppdage. Forbundstinget er heller aldri blitt informert om denne praksis, og det er sågar heller ikke fattet vedtak i forbundsstyret om dette. Mindretallet er enig i at det ikke er til Eggans fordel at han ikke har reist innsigelser mot dette på et tidligere tidspunkt. Etter mindretallets syn kan det likevel ikke være slik at Eggans tidligere passivitet skal avskjære ham fra å informere offentligheten om en pågående ukultur.
Angivelige beskyldninger om at landslagstreneren skal ha stjålet akkrediteringer og matbilletter er det etter det samlede domsutvalgs mening imidlertid ikke grunnlag for å tilskrive Eggan.
De utsagn Eggan har fremkommet med finnes etter dette å være konkrete faktaopplysninger, hvor det uansett må foreligge bevismessig belegg når de er så krenkende som her. Jo mer konkrete og presise beskyldningene er, jo mer må kreves av objektivt faktisk belegg, jfr. Nordlandsposten-dommen, Rt. 2002 s. 764. Utsagnene om triksing, miksing og manipulering kan – i noen grad – oppfattes som en form for meningsytringer eller verdivurderinger, men også for slike kreves det en tilstrekkelig faktisk forankring, og det finner domsutvalgets flertall ikke er til stede.
Mindretallet finner det bevist at det har forekommet subsidiering av ektefeller uten hjemmel i vedtak, at det er produsert bilag for et salg av utstyr over ett år etter at handelen fant sted, og videre at forbundsstyret har tilbakeholdt viktig informasjon til forbundstinget i 2004. Dette er forhold som i dagligtale kan kalles for ”triksing, miksing og manipulering”, og mindretallet finner derfor at Eggan har hatt en slik faktisk forankring at hans utsagn på dette punkt må være vernet av EMK artikkel 10. Derimot mener mindretallet at Eggan ikke har hatt belegg for å ta i bruk uttrykket ”blank løgn” om presidentens opplysninger til pressen.
Ut fra dette finnes de aktuelle presseutspill, i tråd med flertallets syn, å være rettsstridige handlinger begått av Roar Eggan, de rammes av NIFs lov § 11-2 g), og de kan ikke være vernet av den ytringsfrihet som er fastsatt i EMK artikkel 10. Eggan må derfor bli å ilegge en disiplinær forføyning.
Straffeutmåling.
Saken er spesiell. Domsutvalget er ikke kjent med lignende tilfeller der et styremedlem har gått ut i media på en slik måte som her. Den skadelige effekt for boksesporten skjerpes betydelig ved at det nettopp er et medlem av forbundsstyret som står bak presseoppslagene.
NBF har pekt på et behov for at det videre styrearbeid i forbundet kan foregå uten Eggan, fordi styret med ham som medlem ikke lenger kan arbeide tillitsfullt. Domsutvalget er blitt stående ved at Eggan må fratas sitt verv som medlem av forbundsstyret for perioden frem til neste bokseting, som skal avholdes i 2007. Det får så bli opp til tinget å vurdere Eggans mulige forsatte kandidatur ut fra rene demokratiske hensyn og basert på det som er behandlet i nærværende avgjørelse. Domsutvalget finner ikke grunn til å ilegge noen bot eller andre sanksjoner i tillegg til dette.
Straffeutmålingen er det samlede domsutvalg enige om, men altså basert på den ulikhet i premisser som fremgår foran.
Erstatningskrav.
Etter resultatet er det i og for seg ingen foranledning til å gå inn på spørsmålet om erstatning. Eggan har imidlertid fremmet et erstatningskrav som det uansett ikke er hjemmel for å behandle etter idrettens regelverk. Domsutvalget finner det derfor mest korrekt å treffe en formell avvisningsbeslutning i forhold til dette.
Saksomkostninger.
Etter NIFs lov § 11-15 skal partene i en straffesak som hovedregel dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Det er bare i ”særlige tilfeller” at domfelte kan pålegges å dekke saksomkostninger. Domsutvalget finner at hovedregelen må få anvendelse, slik at saksomkostninger ikke blir å ilegge.
Avgjørelsen er enstemmig, med unntak av de vurderingsmessige momenter som er angitt foran.
S l u t n i n g :
- Roar Eggan har overtrådt NIFs lov § 11-2 g) og fradømmes med hjemmel i NIFs lov § 11-5 c) sitt verv som medlem av forbundsstyret i Norges Bokseforbund for inneværende tingperiode.
- Roar Eggans krav om erstatning avvises.
- Saksomkostninger ilegges ikke.
Rett utskrift: Nina Sanne