Betraktninger fra junior-VM

Gleden var stor for min del når jeg i februar fikk innbydelse fra AIBA til å dømme under Youth World Championships i Baku Azerbaijan. Helga før jeg skulle reiser til VM skulle jeg representere Norge under det danske mesterskapet. På grunn av askeskyen som stoppet flytrafikken i store deler av Europa kom jeg meg ikke ned til Danmark. Spenningen var stor frem til avreise til Baku tirsdag 20. april. Når jeg dro ut til Trondheim lufthavn tidlig om morgenen viste jeg at de fleste fly ut til Europa var kansellert, men at mitt fly fra Oslo til Istanbul ikke var kansellert. Vell fremme på Værnes fikk jeg utsatt et fly til Oslo og skulle vente til jeg måtte gå ombord for å få siste oppdatering. Men da ble nettet til Avinor brutt. Når jeg kom ned til Oslo var flyet mitt videre til Istanbul utsatt med to timer. Ved skranken til flyselskapet fikk jeg opplyst at flyet ble ytterligere forsinket. Dette medførte at jeg måtte ombooke flyet videre fra Istanbul til Baku neste dag.

Ved ankomst Baku var det en vegg med passkontrollbuer som møtte de tilreisende, men selv med en effektiv passkontroll hjalp det ikke når det kun er en som sitter og skriver ut visum for hånd.  Vell gjennom passkontroll og visa kom det representanter fra arrangøren og når de fikk vite at jeg var dommer ble jeg raskt tatt bort fra de andre lagene som også kom med flyet og tatt med til hotellet som lå like ved flyplassen for innsjekk. Dette gikk meget raskt og snart kunne jeg bli kjørt ut til det hotellet dommere og teknisk delegerte skulle bo. På grunn av flykaoset ble mesterskapet utsatt to dager. Da fikk jeg tid til å benytte treningsrommet, badstuen og bassenget som var i det 5 stjernes hotellet vi bodde. Jeg fikk også den glede å bli med ut og se teststevnet til AIBA sin nye proffserie, WSB. Det var 5 kamper som ble avviklet under dette stevnet. Taktisk sett synes jeg bokserne ikke bokset som proffboksere, men at de hadde taktikk som amatørboksere der det var tydelige treff de gikk for.

Når selve VM startet ble vi hentet kl. 09.30 og var ikke tilbake på hotellet før kl. 23.00 for å få gjennomført de ca 80 kampene hver dag i starten. Hver vei var det ca 45 minutter med buss. Dommerommet som har blitt så mye omdiskutert var både stort og luftig. Her var det to store skjermer som en kunne se fra begge ringene som ble brukt under mesterskapet, det var et stort kjøleskap der en kunne forsyne seg så mye en ville med brus og vann og inne på rommet var det to verter som kokte kaffe og serverte kaker og frukt. I tillegg hadde vi et bordtennisbord en kunne bruke mellom kampene. Vi dommere hadde kun adgang til dette området og eget område der vi spiste lunch. Det var vakter i hele arenaen som passet på at dommere, trenere, utøvere osv ikke kom til soner en ikke hadde tilgang til. Personlig synes jeg det er bra at disse rommene har blitt innført. En slipper noe som helst påvirkning fra trenere, ledere, utøvere eller publikum og kan konsentrere seg om å dømme så nøytralt som overhode mulig. På hotellet var det også vakter som sørget for at ikke uvedkommende kom inn for å oppsøke dommere. Alle dommerene måtte underskrive kontrakt der vi ikke skulle bruke alkohol i perioden mesterskapet pågikk og ikke ta med mobiltelefon ut til arenaen. Mellom alle dommerne var det en god og kameratslig tone.

Før mesterskapet startet var vi på dommerseminar under ledelse av teknisk delegert og leder for dommerkomiteen i AIBA, Terry Smith. Her ble det lagt vekt på å gi tilsnakk og så advarsel for "running" dersom boksere ledet og brukte denne taktikken. Det å slå ned på passiv defence (boksere som bokser med dobbelgard) var også fokusert en del på, enten skulle vi gi tilsnakk og så advarsel eller vi kunne telle på boksere som gjorde dette. Personlig er jeg enig i denne regelen og at det skal slås ned på dette, det finnes vell ikke noe så kjedelig som å se på en boksekamp der det bokses med dobbelgard. Videre ble det lagt vekt på at ved 2 gang tannbeskytteren detter ut skal det gis advarsel. Blir det telt på en bokser og den f. eks spytter den ut under telling skal bokseren telles ut dersom den ikke setter den inn igjen før 8. For boksere og trenere er det viktig å merke seg disse tingene slik at de ikke taper kamper for å gjøre noen av disse feilene. Terry Smith hadde stort fokus på at vi skulle trykke på kroppsstøt. Dette ble gjentatt flere dager uten at det ble trykt vesentlig mer på kroppsslag. Dette resulterte i at jurymedlemmer fulgte med den som dømte og de som ikke trykte på kroppsstøt ble satt opp på en "svarteliste" som ble nevnt på påfølgende dommermøte. Dette resulterte selvsagt i at det ble en del kamper der de individuelle trykkene ble vesentlig høyere en de aksepterte trykkene. Dommerskjemaene ble hengt opp med anmerkninger fra Terry. Her kunne en se at det varierte mye hvor mye det ble trykt i hver kamp, sprik på antall trykk mellom de ulike dommere og hvor mange aksepterte trykk i de ulike kampene. Ut fra det jeg kunne se var det ingen som ble bortdømt og at det var riktig vinner i alle kampene. Etter tredje dag ble fem dommere avsatt for en dag, men kom inn igjen for en ny sjanse. Heldigvis var jeg ikke en av dem.

AIBA prøvde ut nye dommerklær under mesterskapet. Hvite sko, svart bokse og hvit t-skjorte. Personlig likte jeg dette antrekket godt. Ikke minst er det praktisk med svart bukse istedenfor hvit når en dømmer over så lang tid, i tillegg er dette også en måte å fornye seg på. Håper denne kleskoden for dommere kommer for å bli. Det er nå ikke lengre lov å ha hvit markeringsfelt på hanskene i følge AIBA sine regler. Hvorfor denne regelen er kommet har jeg ikke hørt noe forklaring på, men som dommer opplevde jeg det som uproblematisk at det hvite markeringsfeltet ikke lengre er der.

Etter kvartfinalene var det hviledag og her ble det gjennomført 5 kamper der en testet ut det nye dommersystemet. Ut fra det jeg har oppfattet regnes ikke kombinerte trykk mer. Her er det individuelle trykk som teller, der den høyeste og laveste skår enhver tid trekkes bort og snittet av de tre i midten er poengsummen. Under disse kampene kunne en se at poengsummen ble høyere og at den som ledet skiftet hurtigere enn ved systemet som brukes i dag. Det skal bli spennende å følge det videre. På hviledagen ble det for de to- stjernes dommerne som var der nede, inkludert meg selv gjennomført en teoretisk prøve. For min del gikk denne prøven greit. Jeg fikk etter prøven beskjed om jeg nå var oppgradert til 3 stjerners dommer.

På grunn av at VM ble utsatt to dager ble alle forespurt om vi kunne dømme ut mesterskapet. På grunn av jobb kunne jeg utsette hjemreise slik at jeg kunne jobbe tom semifinalene, men jeg måtte reise hjem på finaledagen. AIBA valgte å holde tilbake 18 dommere og de 20 andre inkludert meg selv reiste hjem som først planlagt. Litt synd når en først har kommet til et VM at en ikke får oppleve semifinalene og finalene. Men jeg håper at muligheten til en så stor oppgave byr seg snart igjen. Totalt fikk jeg dømt 11 kamper som kampleder og 56 kamper som poengdommer under mesterskapet. For meg var dette en god erfaring og jeg gleder meg stort til fortsettelsen.