Betraktninger fra EM i boksing for ungdom - Siofok Ungarn 23.-30. juni
Betraktninger fra EM i boksing for ungdom - Siofok Ungarn 23.-30. juni
Laget som reiste nedover til Ungarn besto av Mats Morka (
Selve stevnet fant sted på feriestedet Siofok i Ungarn, og både utøvere, trenere, arrangører og dommere ble innlosjert på samme hotell. Boksingen fant sted i en liten hall bare fem minutters kjøring fra hotellet, og forholdene var derfor lagt godt til rette for at dette skulle kunne bli et vellykket mesterskap. Siofok ligger ved Balatonsjøen, Ungarns største innsjø med flotte bademuligheter, og i tillegg var det mulig å spille beachvolleyball, fotball, minigolf, bowling, tennis etc. i hotellets umiddelbare nærhet.
Førstemann ut av våre var Mats, og han møtte en polakk. Mats hadde sparret mye med polakken under treningssamlingen i Polen uka før mesterskapet, og vi mente at vi her hadde gode muligheter til avansement. Dessverre for oss kom Mats aldri ordentlig i gang i denne kampen, og ble presset på defensiven fra første stund. Mats bokset ikke opp mot det vi vet han kan, og tapte derfor på RCOS i andre runde.
Dagen etter var det Christian sin tur. Motstander var James Dickens fra England som akkurat hadde blitt EU-mester i Irland. Christian har en stil som gjør at det er svært vanskelig å bokse mot ham, og dette følte nok også engelskmannen i første runde. Etter en runde med svært lite slag ledet likevel engelskmannen 4-0. Engelskmannen fortsatte å presse i andre runde, men begge bokserne hadde få treffere. Likevel ledelse 8-1 til engelskmannen før siste og avgjørende runde. Christian ble dessverre ikke kontant nok, og fikk derfor heller ikke registrert tellende treff. I siste runden økte engelskmannen forspranget, og vant komfortabelt 15-1. Christian bokset heller ikke opp mot sitt beste, men det må nevnes at Dickens til slutt fikk en fortjent bronsemedalje i mesterskapet.
Etter kampene var begge våre gutter litt nede, men Kjell fikk heldigvis arrangert en sparringsøkt for Christian mot en gutt fra Moldova som også var slått ut av turneringen. Under denne sparringen fikk Christian virkelig vist hva som bor i ham, og han utbokset Moldoveren i tre runder. Opptur for Christian, og også for laget som så at det ikke er umulig å bokse godt mot internasjonale motstandere.
Den store forskjellen mellom våre gutter og mange av våre konkurrenter er fysikken. Mens våre gutter fortsatt har noen år igjen til barberhøvelen må frem, er det slik at flere av våre motstandere har fysikk (og hårvekst…..) som norske 20-åringer. Dette gir seg selvsagt også utslag i boksestil. Teknisk er ikke våre gutter så langt etter, men fysisk stiller vi i en helt annen klasse. Boksestilen som dominerte turneringen var press i fra første stund med mange slag, noe som nok en gang resulterte i fryktelig mange RSCOS.
Selve dømmingen under stevnet er en historie for seg selv. De første to dagene hang jeg rett og slett ikke med, da det ble trykket for absolutt alt. Flere av kampene ble stoppet på RSCOS i første runde, uten at dette ga riktig bilde av kampbildet. Dette er jo ikke noe nytt, men etter første dag fikk dommerne klar beskjed om å trykke mindre. Problemet er jo at evalueringssystemet for dommere er laget slik at hvis man trykker mindre enn de andre får man gjerne både Cautions og Warnings. Enkelt sagt: Dommerne blir liggende dårlig an på evalueringsstatistikken. Resultatet ble derfor det motsatte av det vi fikk beskjed om å gjøre - antallet RSCOS økte utover i turneringen, og dommerne trykket som gale for å unngå flere anmerkninger. Eksempelvis ble ca 50 % av semifinalene i EM avgjort på RCSOS. Dette blir selvsagt latterlig! Gode kamper mellom gode boksere ble stoppet før de var kommet ordentlig i gang, og utover i turneringen var det mange fortvilte boksere og ledere i hallen.
Det gikk heldigvis bedre og bedre for meg utover i turneringen(noe som selvsagt betyr at jeg også trykket enda mer enn det jeg pleier….), men jeg slet med å ta inn det tapte fra de to første dagene. Under semifinalene fikk jeg den tvilsomme æren av å dømme en ungarer mot en tysker. Denne kampen tapte ungareren 12-9, og alle dommerne hadde tyskeren som vinner. Likevel presterer Csotonyi Sandor ,som er 1. visepresident i EABA (og selvsagt ungarer), å springe bort til de teknisk delegerte, kjefte og smelle samtidig som han krevde at nordmannen(altså jeg) og iren skulle ekskluderes for resten av turneringen. Etterpå løp han bort til dommerpanelet og skjelte meg og iren ut etter noter.
Det verste med historien er at ingen reagerte på Sandors totale mangel på oppførsel, og resultatet ble at jeg og iren ble satt av. Dette kunne jeg ikke finne meg i, så jeg fikk tak i dommerskjemaet (som viste at verken jeg eller iren gjorde noe som helst galt), samtidig som jeg oppsøkt teknisk delegert Donald Campbell fra Skottland og spurte ham rett ut om han aksepterte å bli overprøvd av en som ikke har noe med dømminga å gjøre. I så fall: Hva er da vitsen med teknisk delegerte under slike turneringer? Jeg ble da lovet at han skulle snakke med Sandor om saken, og på slutten av stevnet ble vi begge lovet å dømme finaler dagen etter.
Prinsipielt er det likevel et stort problem: Hva om ikke jeg hadde sagt i fra om dette? Da hadde faktisk verken jeg eller iren dømt finalene, og dette på bakgrunn av en avgjørelse tatt av en person som strengt tatt ikke har noe som helst formelt med stevnet å gjøre. Det bør også nevnes at dette var kun en av flere avgjørelser Sandor tok som fikk konsekvenser for dommere under dette mesterskapet.
Heldigvis har jeg vært ute i noen mesterskap før og sett hvordan ting fungerer (eller kanskje heller hvordan ting ikke fungerer). Hadde dette vært mitt første mesterskap vet jeg sannelig ikke hvordan jeg hadde taklet det, men antakelig hadde jeg ikke taklet det særlig bra.
Denne saken viser igjen problemet boksing har med å bli tatt seriøst, i media, i IOC og også i de fleste andre fora. Det skal bli spennende å se om det reformarbeidet som Gerhard Heiberg nå har satt i gang fører til at slike, og lignende hendelser unngås i fremtiden. Det er i hvert fall sikkert at boksing som idrett ikke blir akseptert før Sandor og hans likesinnede forsvinner fra boksingens maktapparat. I dag er det dessverre slik at flere av AIBAs/EABAs lederskikkelser baserer seg på frykt som maktmiddel, noe som selvsagt er totalt uakseptabelt. Heldigvis er et par av disse menneskene allerede fjernet, men det gjenstår en god del arbeid før denne prosessen er sluttført.
Dessverre for meg lå jeg såpass dårlig an på statistikken at jeg dagen etter ikke fikk anledning til å dømme finalene likevel, noe som selvsagt for meg personlig var et stort nederlag. Jeg klarte aldri å rette opp dømminga fra de to første dagene, selv om jeg dømte bra de siste fire dagene, og dermed havnet jeg langt ned på lista over dommere denne gang. Dette er en del av gamet, og viser bare at man må være topp konsentrert og fokusert absolutt hele tiden.
Finalene ga kun to gull til Russland, hele fem til Ukrania, et til Hviterussland, et til Azerbajan, et til Romania, et til Tyskland, et til Wales og et til vertsnasjonen Ungarn. Gledelig var det at åtte nasjoner tok gull denne gangen, selv om hele 19 av 26 finaledeltakere kom fra Russland eller gamle Sovjet.
Det var for øvrig en fornøyelse å reise sammen med Kjell og gutta fra Gran. Vi hadde en flott tur, og selv om det ble tap for gutta tidlig hadde vi det fint på og rundt hotellet i Siofok. Gutta fikk oppleve, og se nivået på europeisk boksing, og vi håper og tror at denne turen gir mersmak, og at den motiverer for videre satsing fremover.
Sigmund Aagaard