Minneord

Ronald var selv en meget god bokser, med 3 NM gull som senior og en rekke landskamp-seire.  Han ga seg tidlig som aktiv bokser og tok tak i TK som trener da han var ferdig i militæret. Han har vel hatt alle verv som går an å ha både i TK og i Norges Bokseforbund. Han var et JA-menneske som også hadde evne til å gjennomføre ting. Han var en meget viktig brikke som var med på å utvikle bokse-Norge på 70-, 80-, og 90-tallet. I TK var han initiativtaker til å starte opp Norway Box Cup i forbindelse med at TK fylte 60 år. Første året med kun 4 deltagende nasjoner, og frem til 1994 det siste året turneringen ble arrangert i Tønsberg deltok hele 14 sterke boksenasjoner. Ronald hadde kontakter internasjonalt og alle kjente Norges Mr. Boxing!

Tilbake til Ronald som person. Han viet mesteparten av sin tid til boksingen. Ikke nok med at han var en meget dyktig trener, han var også en beundringsverdig fin fyr. Han var TKs store mentor. Han inkluderte alle og en hver på en naturlig måte, han fikk deg til å føle deg spesiell og han hadde en unik evne til å se det gode i mennesker. Han så og hadde hele tiden fokus på mulighetene fremfor begrensningene. Det var nesten umulig å være i dårlig humør i nærheten av Ronald. Samholdet og kameratskapet i TK var viktige verdier som han videreformidlet og bygget opp blant alle medlemmene.

Vi var jo alle stolte av å ha Ronald som trener. Hver gang jeg møtte han i byen utenom treningene, fikk han meg til å føle meg litt stolt. Han hadde en ubeskrivelig god evne til å si de rette tingene slik at jeg følte meg litt kry ovenfor kameratene jeg var sammen med. Sånn var Ronald, han satt alltid andres behov først, og visste ikke hva godt han kunne gjøre for andre. Alltid når han var ute og reiste, tok han med t-skjorter fra arrangementer hjem til oss unggutta på treninga. Det var jo veldig stas og vi følte oss spesielle og verdsatt. Han sendte også en rekke postkort fra diverse internasjonale turneringer, med den enkle teksten; Boksehilsen fra … og signaturen fra alle de norske deltakerne og hans karakteristiske underskrift med smilefjes…

Blod svette og tårer ble det mye av i årene som fulgte. Han fulgte oss utøvere i tykt og tynt. Utallige morgenøkter med løping rundt Greveskogen, treninger på Slottsfjellskolen og ikke minst i TK-hallen. Han motiverte, ga råd, inspirerte, innhentet ny kompetanse, arrangerte, samarbeidet nasjonalt og masse internasjonalt. Han så muligheter i alle settinger. Jeg husker da slottsfjellskolen stengte for sommeren og vi ikke hadde treningshall. Ja ja tenkte Ronald, rigget til loftet, og arrangerte treningene hjemme hos han. Med et smil om munnen som var så smittende at det ikke kan beskrives.

Alle likte Ronald og det var lett å føle seg vel i hans nærvær. Jeg tror ikke jeg han har hørt han snakke nedlatende og stygt til eller om andre, han hadde et positivt fokus og hang seg ikke opp i bagateller. I den internasjonale bokseverdenen var han også en kjent skikkelse.  Senest i sommer ble han etterlyst da jeg var med TK på turnering i London.

På slutten av 90-tallet jobbet vi litt sammen på en ungdomsinstitusjon. Det var jo en drøm å være på jobb med Ronald. Som sagt, det var vanskelig og ikke like han, og i de episodene der det var litt turbulent, hadde Ronald en beroligende effekt. Han virket på en måte som olje på uvørent vann. Han var rolig, snakket med, fleipet til rett tidspunkt, var klok, hadde tusenvis av morsomme historier på lager og løste enhver konflikt på en skånsom og fin måte.

Samtidig som det har vært vanskelig å starte med å skrive dette, dukker det opp utallige episoder. Ronald var en fantastisk mann. Ronald har gjort en stor forskjell for enormt mange barn og unge. Han hadde alltid et ekstra øye med de personene som slet litt ekstra i samfunnet. Det at han gledet andre var helt klart hans drivstoff.  Han var en trygg og god mentor. Det var alltid trygt å ha Ronald i hjørnet under boksekamper. Han motiverte og engasjerte seg, ga kloke og gode råd samtidig som han ivaretok oss.

Mine tanker går nå til Rikke, Tine Mia og deres familier. Ronald sin ånd ligger i veggene på TK-hallen og vi forsøker alt vi kan for å videreformidle hans unike egenskaper både sportslig og mellommenneskelig.

Hvil i fred kjære Ronald. Min mentor gjennom en årrekke..

På vegne av Tønsbergkameratene, boksegruppa
Geir Vestvik